Marstrand lanserer sertifiseringsordning som kan endre bygg- og anleggsbransjen
Hva tenker du når du hører bygg og anleggsprosjekter? Overskridelser, forsinkelser, lav forutsigbarhet og effektivitet,konflikter og rettsaker.
Vi lever i et samfunn preget av krise med store uttak av oljefondet og store kommunale låneopptak. Samtidig ser vi et økende behov for formålsbygg og infrastrukturutbygging. De prosjektene som gjennomføres får ofte galopperende prosjektkostnader og forsinkelser. Resultatet er behov for tøffe prioriteringer og kutt, mer låneopptak eller større uttak fra oljefondet, som igjen vil straffe oss i fremtiden. Tidene vi lever i krever, som mange påpeker, nytekning og endring.
I 2019 laget Handelshøyskolen BI en rapport som viser at Bygg-, anlegg- og eiendomsnæringen omsetter for om lag 1.100 milliarder i året med ca. 350 000 ansatte. Det vil si at næringen står for omtrent 1/3 av BNP. I samfunnsøkonomien snakker man om små prosentvise skritt når man omtaler utvikling og endring. I prosjektverden snakker vi ofte om 20-35% potensiale hvis prosjektene ble bedre gjennomført. Det er liten tvil om at forbedringstiltak innenfor denne bransjen vil kunne gi store positive samfunnsøkonomiske konsekvenser, så vel som å genere store verdier i verdikjeden.
Skal vi utnytte ressursene i felleskapet på en mer effektiv og bærekraftig måte og realisere potensialet for økt verdiskaping i samfunnet, så må vi evne å samarbeide på en bedre måte. I prosjekter omtales dette ofte som samspill.
Et økende antall byggherrer forsøker nå å gjennomføre prosjektene sine som samspillsprosjekter i søken på bedre og mer effektive prosjekter. Samspillprosjekter er langt mer en enn kontraktsform, det er en gjennomføringsmodell der man søker å effektivt nyttiggjøre seg av kompetansen i hele verdikjeden og samle alle aktørene i ett team med felles mål.
Å velge samspill innebærer å erkjenne at verdiskaping og prosjektets suksess i stor grad står på kompetanse, mennesker og samarbeid. Med samspill tar man prosjektene fra den tradisjonelle transaksjonsbaserte ledelsesformen til moderne ledelse der team og integrerte organisasjoner står i sentrum. Skal bransjen gå en positiv endring i møte, kreves det at aktørene nedlegger en betydelig innsats her. Marstrand har lang erfaring med samspill. Gjennom kurs, konferanser, rådgivning og deltakelse i samspillprosjekter, opplever vi stor etterspørsel etter mer kompetanse og metodikk for samspill som gjennomføringsmodell.
Marstrand ønsker å imøtekomme aktørenes behov og lanserer nå et kompetanseprogram med en sertifiseringsordning innen samspillsprosjekter – «Sertifisert samspillsleder». Marstrands sertifiseringsordning for samspill i bygg- og anleggsbransjen er den første og eneste på markedet.
HVA BESTÅR SERTIFISERINGSORDNINGEN AV?
I samspillprosjekter er det viktig at man har et helhetlig perspektiv. Det er avgjørende å velge riktig prosjekt og team. Dernest må man designe en god modell for prosjektet og utvikle team’et til et høypresterende team raskt. Det er ulike måter å designe modeller på, men tydelige felles mål, omforente arbeids- og beslutningsprosesser, kommersiell balanse, gode insentiver og integrert organisasjon er viktige stikkord.
Prosessen for å velge rett partner kan være utfordrende, spesielt i offentlige konkurranser hvor man har begrenset frihetsgrad. Forutberegnelighet og likebehandling er grunnleggende prinsipper som skal ivaretas.
Samspillprosjekter innebærer tidlig involvering av prosjektaktørene, slik at man sammen kan skape løsninger som gir høy verdi i prosjektutviklingsfasen. I tillegg skal betingelser for gjennomføring landes og avtales. I gjennomføringsfasen skal man lede, styre og produsere effektivt slik at prosjektmålene oppnås og partenes felles mål sikres. Sertifiseringsordningen ivaretar alle disse elementene, men har også et sterkt fokus på hva som kreves for å lykkes med et godt samspill og godt samarbeid uavhengig av kontraktsform. Sertifiseringen vil derfor være relevant for en bredere gruppe enn de som benytter seg av samspillskontrakter.
Gjennom sertifiseringsordningen tilbyr Marstrand et kursprogram som består av totalt 6 moduler, hvorav to grunnleggende kurs i samspillprosjekter og fire praktiske workshops som utgjør spesialisering. Mer enn 1000 personer har allerede tatt grunnkurset. Når deltakeren har oppfylt krav til basiskompetanse, fullført alle moduler og tatt en eksamen, utstedes et sertifiseringsbevis.
Programmet er vist under:
Figur: Kursprogram for sertifisert samspillsleder.
For mer informasjon om sertifiseringsordningen og påmelding, se sertifisert samspillsleder
Politiets nasjonale beredskapssenter – Smittevern på byggeplass
Gjennom en rekke risikobaserte smittevernstiltak har vi klart å opprettholde tilnærmet full drift i en vanskelig tid. God dialog med aktørene, fokus på kontinuerlig forbedring og tilpasning til faglige råd, samt benchmarking mot andre, har vært sentrale suksessfaktorer.
Skanska har laget en informasjonsvideo om hvordan vi håndterer smittevern på byggeplassen, som jeg har fått lov til å dele. Stolt av kulturen i prosjektet; entreprenører, prosjekterende, politiet og byggherre har stått på for fullt. – Paul Torgersen
Coranasituasjonen og aktivitet som bidrag til å bremse resesjon
Offentlige må sørge for igangsetting av prosjekter i Coronatider
Det er stor usikkerhet rundt hvordan Coronasituasjonen vil påvirke løpende prosjekter og konkurranser. Advokat Eirik Rise har redegjort for problemstillinger rundt offentlige anskaffelser i innlegg 14 mars på bygg.no www.bygg.no/article/1426862. Våre råd til offentlige byggherrer som har konkurranser under gjennomføring ser litt ulike ut ift. gjennomføringsmodell. Vi har sett at en del konkurranser som gjennomføres med samspillmodeller har større fleksibilitet enn andre, og vi syns det er verdt å dele disse observasjonene, som også kan være av verdi for spørsmål om igangsetting av nye prosjekter.
I dag er fokus på helse og smittevern, men spørsmålet om stans av prosjekter og avventende iverksettelse av nye prosjekter er eller vil snarlig komme på agendaen. Vi må anta at en del prosjekter vil bli utsatt/stoppet opp pga. usikkerhet, operasjonelle utfordringer som følge av bemannings- og likviditetsutfordringer, og konkurser. Samfunnsøkonomiske vurderinger tilsier at offentlige byggherrer må sikre at AS Norge har drift også når smittevernstiltak er opphevet. Skal man unngå en kraftig resesjon, er det viktig at ikke alle nå setter seg på gjerdet og avventer situasjonen.
De som har prosjekter under planlegging, og er usikre på om prosjektet skal iverksettes, kan vurdere samspill som gjennomføringsmodell. Modellen gir meget stor fleksibilitet ift. den situasjonen vi står overfor, og ivaretar mange av de behovene både oppdragsgivere og leverandører trenger for effektivt å tilpasse seg endrede forutsetninger.
Bilde: Morten Aagaard og Kjell Andre Honerud
Gjennomføringen
Fremdrift
I en samspillmodell vil partene sammen lage en fremdriftsplan som tar høyde for de ulike usikkerheter og utfordringer. Bruk av bonus kan være gode tiltak for å få prioritering hos leverandørene. Det bør gjøres mest mulige avklaringer og forberedelser før av en eventuell byggefase (fase 2). Force majeure regulering vil neppe være av betydning da partene sammen innenfor avtaleverket finner operasjonelle løsninger. Det kommersielle ivaretas av vederlagsmodellen.
Personell
I en samspillmodell gjennomføres prosjektet gjennom en integrert organisasjon hvor partene i fellesskap sikrer rett bemanning. Det gir fleksibilitet. Prosjektet skal først gjennom en fase 1 (forprosjektet) som riktignok er avhengig av nøkkelpersonell, men ikke volum. Alle aktørene kan bli utsatt for smitte og sykefravær, men det antar vi jo er kortere perioder og det gir mindre risiko i prosjektet i de fasene man skal inn i. Det er sannsynlig at mye av Coronasituasjonen er avklart før prosjektet kommer i fase 2.
Vederlagsmodell
En vederlagsmodell som baseres på selvkost med påslag for leverandørens generelle bedriftskostnader og fortjeneste gir balansert risiko for begge parter. Det må være fokus på god styring og kontroll. Kombinerer man dette med noen felles insentiver, er det en effektiv og balansert modell i dagens situasjon.
Leverandørens økonomiske stilling
Dette er en økt risikofaktor prosjektene må håndtere. Det er ikke mulig å avdekke dette nå, men samspillsavtalens fleksibilitet rundt avbestilling er svært gunstig dersom det skulle blir behov eller ønske om å ikke videreføre en fase 2 avtale grunnet økonomisk usikkerhet. Videre gir avtaleformen også aktørene incentiver til å samarbeide rundt betalingsplaner og løsninger som bidrar til at eksempelvis leverandørens likviditet bedres over en periode.
Usikkerhet i konkurransen
Det er for tiden vanskelig å vurdere kvalifikasjonskravene økonomiske og tekniske kvalifikasjoner med sikte på fremtid. Aktørene kan ha gode regnskaper og likviditet i dag, men dette kan se annerledes ut om en stund avhengig hvilke prosjekter de har i porteføljen og kundens betalingsevne. Forutberegnelighet og likebehandling skal fortsatt ivaretas, og hvis man skal få i gang nye prosjekter, må evalueringen baseres på forutsigbare kriterier. Imidlertid må man være forberedt på at den faktiske situasjonen kan endres, og da er det viktig å ha fleksibilitet i avtaleverket, både ift. betalingsplaner og likviditet, men ikke minst ift. avbestilling, kansellering eller heving.
Endringskompetansen ift. anskaffelsesregelverket
Anskaffelsesregelverket setter rammer for hvilke endringer man kan gjøre i kontraktgrunnlaget etter at konkurransen er kunngjort. Det kan være utfordrende å lage et avtaleverk med fleksibilitet mht. endring av fremdrift, bemanning og kompensasjon/risiko hvor konkurransen baseres på pris, løsning og tid. Den sikreste måten å håndtere dette på er å gjennomføre konkurransene basert på oppgaveforståelse, gjennomføringsevne sammen med et priselement (f.eks fortjeneste og påslag). I slike konkurranser må kompensasjon baseres på medgått tid og kost-prinsippet. Gjennom en gode samspillorganisasjoner som arbeider i en god modell, sikrer man gode resultater. Dette skal ta ned oppdragsgivers risiko knyttet til prosjektresultatet.
Ingen av oss vet hvor lenge vi vil stå i denne krisesituasjonen, som vil se veldig annerledes ut om den varer i 5 uker kontra 5 måneder. Det vil ha store negative konsekvenser om alle sikter seg inn på en vente og se an situasjonen. Noen må ta risiko, og her må det offentlige gå foran med å sette i gang prosjekter. Som vist vil en samspillmodell gi fleksibilitet mht. styring i usikkerhet og forutsigbarhet ved normalisering.
Beste praksis prosjektledelse: Politiets helikopter levert til rett tid og under budsjett
Torgeir Haugen (til høyre) sammen med Vice President Global Sales Europe i Leonardo, Andrea Mirteto, ved overlevering av de to første helikoptrene i Italia 4.juni 2019.
Det gjennomføres nå flere helikopteranskaffelser i staten. Politiet har gjort vrien med å levere nye helikoptre svært raskt og under budsjett. Hva har vært suksessfaktorene? Vi har snakket med prosjektleder Torgeir Haugen i Politidirektoratet.
Når Politiets nasjonale beredskapssenter åpner høsten 2020, revolusjoneres politiberedskapen i Norge. Et særs viktig grep er at innsatsstyrkene samlokaliseres med tre flunkende nye helikoptre med transportkapasitet. Det betyr at de nasjonale styrkene kan nå 80 % av befolkningen innen to timer. Til nå har politiets helikoptre kun hatt søk- og overvåkningskapasitet.
Anskaffelsen av helikoptrene ble politisk besluttet desember 2017, samtidig som beredskapssenteret. Sommeren 2019 ble helikoptrene levert og er alt nå (desember 2019) i full operativ drift.
– Prosjektleder Torgeir Haugen; vi hører om statlige helikopterprosjekt med varighet på 10-20 år; mens dere leverer på 1,5 år. Hva har vært suksessoppskriften?
– For oss har det vært avgjørende å få helikopterene levert og operativt i god tid før åpningen av beredskapssenteret i 2020, samt å begrense kostnadene. Suksessoppskriften er egentlig ganske enkel; vi har kjøpt helikopter og utstyr som allerede finnes på markedet; dvs. hyllevare. Fallgruven i et slikt prosjekt er krevende spesifikasjoner som ingen av produsentene kan innfri uten utvikling og spesialtilpasning. Spesialtilpasning øker prisen, øker driftskostnadene, gir lange utviklingsløp og lange godkjenningsløp. I verste fall klarer ikke leverandøren å levere. Disse anbefalingene hentet vi fra kvalitetssikringsrapporten (KS2) til redningshelikopter-prosjektet. (Marstrands anmerkning: Forsvaret får nå samme anbefaling fra FFI, jf. https://www.aftenposten.no/norge/i/Wb2xpr/forsvarets-forskningsinstitutt-norge-kjoeper-for-dyre-og-for-avanserte-vaapen).
– Videre; i prosjektstyringen har vi vektlagt korte beslutningslinjer, aktivt prosjekteierskap og beholdt en liten gruppe dedikerte og kompetente medarbeidere gjennom hele prosessen, sier Haugen.
- Det anskaffes tre helikoptre av typen AW169 fra Italienske Leonardo. Prosjektet inkluderer også oppbemanning av helikoptertjenesten med 8 piloter og systemoperatører, beredskapsordning for hele helikoptertjenesten og drift/vedlikehold/fuel for nye helikoptre i hele mottak og ibrukstagelsesperioden.
- To hovedkonfigurasjoner: Overvåkningsrolle og transportrolle.
- Rekkevidde: ca. 250 nautiske mil.
- Maksimal total avgangsvekt: 4,8 tonn.
- Nyttelast: 750 kilo, eksempelvis seks personer fra beredskapstroppen med utstyr.
- Kostnadsbudsjett (forventet kostnad): 381 millioner kroner, mot faktisk kostnad 374 millioner kroner.
– Noen utfordringer dere har støtt på?
– Vi har hatt de samme utfordringene som andre helikopteranskaffelser; noe utvikling og tilpasning er ikke til å unngå og disse har medført forsinkelser i forbindelse med godkjenning av EASA (Europeiske luftfartsmyndigheter). Heldigvis tok vi høyde for dette i planen og tok nødvendige grep tidlig.
– Forstår at dere også leverer under budsjett?
– Ja, vi leverer under budsjett. Det er ingen overskridelser i selve investeringsdelen. Blant annet har vi hatt et strengt endringsregime og har kun hatt noen mindre endringer undervegs. Vi tok også høyde for en stigende EURO-kurs og på tross av en svakere krone, har vi holdt oss godt innenfor budsjettet. Den største innsparingen er at mottak og ibrukstagelse har gått langt raskere og med mindre problemer enn hva vi la til grunn i budsjettet. Nye helikopter er tatt i bruk i reelle oppdrag siden mottaket. Dermed kunne det gamle innleide helikopteret leveres tilbake i henhold til plan, mens helikopteret som politiet har eid selv, hatt svært få brukstimer. Dette har igjen ført til en innsparing for Oslo Politidistrikt, som for øvrig ikke er regnet inn i anskaffelsesprosjektet.
Marstrand gratulerer politiet med vel gjennomført prosjekt.
Se flere blogginnlegg HER.
Sikkerhetsgradert prosjektgjennomføring
– Noen erfaringer fra Politiets nasjonale beredskapssenter
Av prosjektsjef Paul Torgersen, Marstrand
Med bistand fra Andreas Karbøl Hanssen, Justis- og beredskapsdepartementet og Merethe Woldseth, Metier OEC
6. november 2020 blir Politiets nasjonale beredskapssenter åpnet av statsminister Erna Solberg, drøye 4,5 år etter at vi startet med blanke ark, to tomter og 2,5 milliarder kroner til disposisjon. Målene var å få mest mulig beredskap for pengene og levere raskt. Anlegget skulle objektssikres i henhold til sikkerhetsloven.
Sikkerhetsgradert prosjektgjennomføring hadde jeg personlig lite erfaring med, og jeg fikk tidlig høre at dette var både tidkrevende og kostnadsdrivende. Jeg fryktet firkantede regler og tidkrevende prosesser som vi ikke hadde kontroll over. Nå når anlegget står ferdig, kan dette bildet nyanseres vesentlig. Regimet gir etter min mening stort rom for kreativitet, tilpasning og fornuft. Men det fordrer at man får med seg riktig kompetanse og innstilling i alle ledd.
Om prosjektet
Politiets nasjonale beredskapssenter, ligger langs E6 rett sør for grensa mellom Oslo og Nordre Follo kommune, og skal huse Beredskapsstroppen, Krise- og gisselforhandlerne, Bombetjenesten og Politiets Helikoptertjeneste. I tillegg vil det komme inntil 50 andre politifolk fra resten av landet som skal trene sammen med disse. Forsvaret og politistyrker fra Sverige og Danmark vil også trene der. Senteret vil gi et kjempeløft for styrkenes responstid og -kvalitet.
Justisdepartementet og Finansdepartementet ønsket i 2016 å realisere prosjektet uten bruk av de statlige bygg-etatene. Det ble derfor etablert en egen prosjektorganisasjon direkte underlagt Justis- og beredskapsdepartementet, som jeg har hatt gleden av å lede.
Nå flytter politiet inn på anlegget etter 1,5 år planlegging og 3 års bygging og idriftsettelse. Da har vi brukt under halvparten av tiden det normalt tar å gjennomføre et formålsbygg i staten (kilde: Concept-programmet NTNU), og politiet har fått den funksjonaliteten de ønsket seg. Samlet byggekostnad er 100 millioner under budsjettet fra 2016. Anlegget er sikret for anslagsvis 300-400 millioner kroner inkludert kompleks IKT-infrastruktur.
Forprosjektet, sikringsrisikoanalysen og aktørene
Forprosjektet ble gjennomført samlokalisert med plass til byggherre, prosjekteringsgruppe, til dels brukerne og etter hvert entreprenøren i egne sikkerhetsgodkjente lokaler. Samlokalisering er en forutsetning for raske avklaringer, effektive prosesser og ikke minst kulturbygging. Kultur for å skape verdi ut av hver krone og kultur for sikkerhet.
Riktig sikringsmål er avgjørende. Kloke hoder definerte av objektsikringen ved senteret skulle sikre brukers funksjon, dvs. at politiet skal kunne rykke ut når de må. Vi kunne gått i fellen og definert at enhver person ved senteret skulle beskyttes mot alle tenkelige scenarioer eller lignende. Det kunne blitt svært dyrt og åpenbart feil bruk av samfunnets penger.
Gjennomføring av sikringsrisikoanalysen – fra mål til sikringstiltak – fordrer involvering av en rekke ulike aktører og spesialister, som ikke nødvendigvis er vant til prosjektets krav til tempo og raske avklaringer. En vellykket analyse i et forprosjekt som dette, fordrer dedikerte prosessledere som proaktivt driver prosessen, sørger for tverrfaglige avklaringer og raskt går opp i organisasjonene når beslutningene uteblir.
Vi hadde en viss sum penger tilgjengelig for hele prosjektet og ønsket å benytte hver krone godt. Sikkerhetsloven legger til grunn at man skal tenke nytte-kostnad i design av et anlegg, dvs. at det må være samsvar mellom tiltak, sikringseffekt, levetidskostnader og restrisiko. Det er mange veier fram til mål. Å finne den beste løsningen fordrer fokus på optimalisering, tverrfaglige prosesser, kreativitet og tid til modning.
Prosjektgjennomføring – 300 firma og 2000 personer på byggeplass
Vi valgte totalentreprise med samspill som kontraktmodell, som har åpenbare fordeler i et sikkerhetsgradert prosjekt. Det er krevende å sette ut en tradisjonell priskonkurranse, når du ikke åpent kan fortelle tilbyderne hva de skal tilby og prise. I vår konkurranse antydet vi kontraktstørrelse og overordnet innhold mens vi ennå var på skisseprosjektstadiet. Entreprenør ble valgt på fortjeneste (30 % vekt), oppdragsforståelse (30 %) og prosjektledelseslaget (40 %).
Når entreprenøren var valgt og folkene sikkerhetsklarert, satt vi sammen i fem måneder for å optimalisere prosjektet og kalkulere en målpris. Deretter gikk vi sammen inn i gjennomføringsfase. Sikkerhetstiltakene var etter vår mening optimalisert i forprosjektet. Likevel bidro entreprenørens nye øyne og løsnings- og byggekompetanse til at vi reduserte kostnadene ytterligere.
Gode verdivurderinger er avgjørende for fremdrift og kostnader i gjennomføringsfase. Vi hadde en meget kompetent sikkerhetsledelse som var tydelig på hva som måtte beholdes sikkerhetsgradert og ikke minst; hva som ikke ga noen sikkerhetsmessig verdi å gradere. Det siste medførte at store deler av anlegget kunne gjennomføres uten særskilte sikkerhetstiltak, samt at sikkerhetsfokus kunne rettes mot de delene som var kritisk. Dette var avgjørende for effektiviteten i prosjektering, innkjøp og bygging.
Det var likevel en betydelig jobb med å klarere og autorisere ca. 2000 personer fra 300 ulike firma. Sikkerhetsledelsen har hatt stor evne og vilje til å finne praktiske sikkerhetsløsninger i et tett samarbeid med entreprenøren. Det være seg soneinndeling, adgangskontroll, vakthold, informasjon, bruk av IKT-systemer, samt justering etter hvert som bygget ble ferdigstilt.
Suksessfaktorer – Det handler alltid om dyktig folk
Våre erfaringer tilsier at sikkerhetsgraderte anlegg kan bygges både raskt og kostnadseffektivt. Det fordrer imidlertid kompetente folk i alle ledd og som samhandler:
- En ledelse som setter riktige sikringsmål og tar stilling til restrisiko.
- Prosessledere som sikrer fremdrift, tverrfaglig involvering og beslutninger.
- Spesialister som utreder risiko og tiltak.
- En sikkerhetsledelse som skiller kritisk og ikke kritisk informasjon, samt finner praktiske løsninger som både ivaretar sikkerheten og behovet for effektiv gjennomføring.
Se flere blogginnlegg HER
Omvisning på Campus Ås
Om litt under et år vil Veterinærhøgskolen være i full drift i sine nye flotte lokaler på Ås.
Dette blir et utrolig løft for Veterinærstudiene samt et generelt løft for Norges miljø- og biovitenskaplige universitet (NMBU). De imponerende nye byggene er i ferd med å ferdigstilles med Statsbygg som byggherre. Innflytting vil skje våren/sommeren 2020 og alt skal være klart til studiestart i august 2020. Mottaks- og gevinstrealiseringsprosjektet hos NMBU ledes av Trond Furuberg fra Marstrand. Prosjektet har ansvaret for funksjonsbeskrivelser av arealer og utstyr nødvendig for undervisning, forskning og klinikkdrift, testing og mottak av alt teknisk utstyr og installasjoner, overtakelse av bygget med utstyr, utvikling og implementering av nye IKT systemer, virksomhetstesting og ikke minst planlegging og gjennomføring av flytting av aktiviteten fra Veterinærhøgskolens lokaler på Adamstuen i dag til de nye lokalene på Campus NMBU i Ås.
Prosjektet er i hovedsak bygget opp av dyktige internt ansatte fra NMBU Veterinærhøgskolen og Ås. Prosjektet har hatt et godt samarbeid med ÅF Digital Solutions AS når det gjelder IKT- programmene, Metier OEC vedr. generell prosjektplanlegging og Relokator vedr. flytting.
Vi i Marstrand hadde en dag ute av kontoret og tok turen til Ås for å ta en nærmere titt på den nye Veterinærhøgskolen.
Etter en spennende omvisning i de 63 000 kvm store lokalene av Marstrandansatt Trond Furuberg, fikk vi en mer inngående presentasjon av Tronds rolle i prosjektet. Vi fikk også mye interessant kunnskap om funksjoner i et slikt enestående byggverk, og vi kunne tydelig se for oss hvordan hverdagen til studenter og ansatte vil være om ett år.
Litt informasjon om Campus Ås prosjektet ledet av Statsbygg:
Veterinærinstituttet og Veterinærhøgskolen skal samlokaliseres når de flytter fra Adamstuen i Oslo. Veterinærhøgskolen er en del av Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), mens Veterinærinstituttet er et selvstendig biomedisinsk forskningsinstitutt.
Campus Ås er den største samlede utbyggingen i universitets- og høgskolesektoren i Norge noensinne og det eneste i sitt slag. Det nye veterinærbygget blir på ca. 63.100 kvadratmeter. I dette prosjektet inngår et fellesbygg med bl.a. bibliotek og kantine. Planene for prosjektet utarbeides i nært samarbeid med brukerne.
Veterinærbygget
Det nye veterinærbygget består i realiteten av åtte sammenknyttede bygninger med til sammen 2400 rom. Bygget vil inneholde tradisjonelle undervisningsarealer, kontorer, bibliotek og kantine. I tillegg vil det romme spesialarealer som laboratorier, dyrestaller, dyrehospital og akvarier m.m. Smittevernhensyn og internt arbeidsmiljø krever avanserte tekniske installasjoner og gode bygningstekniske løsninger for å skille mellom arealer med smittefarlig materiale og øvrige arealer. Anskaffelse av brukerutstyr til veterinærbygget gjennomføres som et eget prosjekt, det samme gjelder uteområdene.
Brukerutstyr
Veterinærbygget vil inneholde avansert utstyr til forskning, diagnostisering og behandling av dyr ved siden av utstyr til undervisning og administrasjon.
Kostnadsrammen for brukerutstyrsprosjektet er på over 1 milliard kroner og omfatter utstyr til Veterinærbygget og Senter for husdyrforsøk.
God samordning med byggeprosjektet er vesentlig for å få en optimal helhetlig løsning. Det legges stor vekt på arbeid med dette. Utstyret som har påvirkning på bygget må anskaffes tidlig for å sikre at bygg og utstyr tilpasses hverandre. Den største andelen av budsjettet for utstyrsinnkjøp (ca. 65-70 prosent) omfatter løst utstyr som anskaffes fra 2018. Arbeidene med brukerutstyr vil pågå helt frem til bygget åpner for ansatte og studenter i 2020.
Fellesbygget
Fellesbygget vil være et sentralt og naturlig samlingspunkt for studenter, ansatte og besøkende og vil inneholde kantine, amfi, bibliotek, lesesaler og auditorier. Fleksible og robuste romløsninger skal gi mulighet for ulike aktiviteter gjennom døgnet, sesongen og året. Bygningen vil integreres i Fougnerhaugen på skånsom måte, og vil ha hovedinngang direkte fra Uraksen, det nye parkområdet som blir bindeleddet mellom den nye og den gamle delen av campus.
Uteområder
Det skal anlegges et stort park- og landskapsområde på vel 150 mål. Uteanlegget skal både forsterke kvalitetene i dagens flotte park og skape en vakker og funksjonell utvidelse mot den nye delen av campus.
Overvannshåndtering er en sentral del av parkprosjektet, der vann samles, fordrøyes og renses i åpne løsninger. Det skal bygges et vannspeil sentralt i parken, bekkeløp som har funksjon som flomvei og damanlegg som renser vannet før det slippes videre til Årungen. Parken skal beplantes med et stort antall stauder, busker og trær. Det legges vekt på å skape gode muligheter for utendørs studier, opphold og trivsel.
