PNB Oversikt fra sør SIKKERHETSGRADERT PROSJEKTGJENNOMFØRING

Sikkerhetsgradert prosjektgjennomføring

   – Noen erfaringer fra Politiets nasjonale beredskapssenter

Av prosjektsjef Paul Torgersen, Marstrand
Med bistand fra Andreas Karbøl Hanssen, Justis- og beredskapsdepartementet og Merethe Woldseth, Metier OEC

PNB Oversikt fra sør SIKKERHETSGRADERT PROSJEKTGJENNOMFØRING

6. november 2020 blir Politiets nasjonale beredskapssenter åpnet av statsminister Erna Solberg, drøye 4,5 år etter at vi startet med blanke ark, to tomter og 2,5 milliarder kroner til disposisjon. Målene var å få mest mulig beredskap for pengene og levere raskt. Anlegget skulle objektssikres i henhold til sikkerhetsloven.

Sikkerhetsgradert prosjektgjennomføring hadde jeg personlig lite erfaring med, og jeg fikk tidlig høre at dette var både tidkrevende og kostnadsdrivende. Jeg fryktet firkantede regler og tidkrevende prosesser som vi ikke hadde kontroll over. Nå når anlegget står ferdig, kan dette bildet nyanseres vesentlig. Regimet gir etter min mening stort rom for kreativitet, tilpasning og fornuft. Men det fordrer at man får med seg riktig kompetanse og innstilling i alle ledd.  

 

Om prosjektet

Politiets nasjonale beredskapssenter, ligger langs E6 rett sør for grensa mellom Oslo og Nordre Follo kommune, og skal huse Beredskapsstroppen, Krise- og gisselforhandlerne, Bombetjenesten og Politiets Helikoptertjeneste. I tillegg vil det komme inntil 50 andre politifolk fra resten av landet som skal trene sammen med disse. Forsvaret og politistyrker fra Sverige og Danmark vil også trene der. Senteret vil gi et kjempeløft for styrkenes responstid og -kvalitet.

Justisdepartementet og Finansdepartementet ønsket i 2016 å realisere prosjektet uten bruk av de statlige bygg-etatene. Det ble derfor etablert en egen prosjektorganisasjon direkte underlagt Justis- og beredskapsdepartementet, som jeg har hatt gleden av å lede.

Nå flytter politiet inn på anlegget etter 1,5 år planlegging og 3 års bygging og idriftsettelse. Da har vi brukt under halvparten av tiden det normalt tar å gjennomføre et formålsbygg i staten (kilde: Concept-programmet NTNU), og politiet har fått den funksjonaliteten de ønsket seg. Samlet byggekostnad er 100 millioner under budsjettet fra 2016. Anlegget er sikret for anslagsvis 300-400 millioner kroner inkludert kompleks IKT-infrastruktur.

Forprosjektet, sikringsrisikoanalysen og aktørene

Forprosjektet ble gjennomført samlokalisert med plass til byggherre, prosjekteringsgruppe, til dels brukerne og etter hvert entreprenøren i egne sikkerhetsgodkjente lokaler. Samlokalisering er en forutsetning for raske avklaringer, effektive prosesser og ikke minst kulturbygging. Kultur for å skape verdi ut av hver krone og kultur for sikkerhet.

Riktig sikringsmål er avgjørende. Kloke hoder definerte av objektsikringen ved senteret skulle sikre brukers funksjon, dvs. at politiet skal kunne rykke ut når de må. Vi kunne gått i fellen og definert at enhver person ved senteret skulle beskyttes mot alle tenkelige scenarioer eller lignende. Det kunne blitt svært dyrt og åpenbart feil bruk av samfunnets penger.

Gjennomføring av sikringsrisikoanalysen – fra mål til sikringstiltak – fordrer involvering av en rekke ulike aktører og spesialister, som ikke nødvendigvis er vant til prosjektets krav til tempo og raske avklaringer. En vellykket analyse i et forprosjekt som dette, fordrer dedikerte prosessledere som proaktivt driver prosessen, sørger for tverrfaglige avklaringer og raskt går opp i organisasjonene når beslutningene uteblir.

Vi hadde en viss sum penger tilgjengelig for hele prosjektet og ønsket å benytte hver krone godt. Sikkerhetsloven legger til grunn at man skal tenke nytte-kostnad i design av et anlegg, dvs. at det må være samsvar mellom tiltak, sikringseffekt, levetidskostnader og restrisiko. Det er mange veier fram til mål. Å finne den beste løsningen fordrer fokus på optimalisering, tverrfaglige prosesser, kreativitet og tid til modning.

Prosjektgjennomføring – 300 firma og 2000 personer på byggeplass

Vi valgte totalentreprise med samspill som kontraktmodell, som har åpenbare fordeler i et sikkerhetsgradert prosjekt. Det er krevende å sette ut en tradisjonell priskonkurranse, når du ikke åpent kan fortelle tilbyderne hva de skal tilby og prise. I vår konkurranse antydet vi kontraktstørrelse og overordnet innhold mens vi ennå var på skisseprosjektstadiet. Entreprenør ble valgt på fortjeneste (30 % vekt), oppdragsforståelse (30 %) og prosjektledelseslaget (40 %).

Når entreprenøren var valgt og folkene sikkerhetsklarert, satt vi sammen i fem måneder for å optimalisere prosjektet og kalkulere en målpris. Deretter gikk vi sammen inn i gjennomføringsfase. Sikkerhetstiltakene var etter vår mening optimalisert i forprosjektet. Likevel bidro entreprenørens nye øyne og løsnings- og byggekompetanse til at vi reduserte kostnadene ytterligere.

Gode verdivurderinger er avgjørende for fremdrift og kostnader i gjennomføringsfase. Vi hadde en meget kompetent sikkerhetsledelse som var tydelig på hva som måtte beholdes sikkerhetsgradert og ikke minst; hva som ikke ga noen sikkerhetsmessig verdi å gradere. Det siste medførte at store deler av anlegget kunne gjennomføres uten særskilte sikkerhetstiltak, samt at sikkerhetsfokus kunne rettes mot de delene som var kritisk. Dette var avgjørende for effektiviteten i prosjektering, innkjøp og bygging.

Det var likevel en betydelig jobb med å klarere og autorisere ca. 2000 personer fra 300 ulike firma. Sikkerhetsledelsen har hatt stor evne og vilje til å finne praktiske sikkerhetsløsninger i et tett samarbeid med entreprenøren. Det være seg soneinndeling, adgangskontroll, vakthold, informasjon, bruk av IKT-systemer, samt justering etter hvert som bygget ble ferdigstilt.

Suksessfaktorer – Det handler alltid om dyktig folk

Våre erfaringer tilsier at sikkerhetsgraderte anlegg kan bygges både raskt og kostnadseffektivt. Det fordrer imidlertid kompetente folk i alle ledd og som samhandler:

  • En ledelse som setter riktige sikringsmål og tar stilling til restrisiko.
  • Prosessledere som sikrer fremdrift, tverrfaglig involvering og beslutninger.
  • Spesialister som utreder risiko og tiltak.
  • En sikkerhetsledelse som skiller kritisk og ikke kritisk informasjon, samt finner praktiske løsninger som både ivaretar sikkerheten og behovet for effektiv gjennomføring.

 

Se flere blogginnlegg HER

 

alt8

Omvisning på Campus Ås

Om litt under et år vil Veterinærhøgskolen være i full drift i sine nye flotte lokaler på Ås.

Dette blir et utrolig løft for Veterinærstudiene samt et generelt løft for Norges miljø- og biovitenskaplige universitet (NMBU). De imponerende nye byggene er i ferd med å ferdigstilles med Statsbygg som byggherre. Innflytting vil skje våren/sommeren 2020 og alt skal være klart til studiestart i august 2020. Mottaks- og gevinstrealiseringsprosjektet hos NMBU ledes av Trond Furuberg fra Marstrand. Prosjektet har ansvaret for funksjonsbeskrivelser av arealer og utstyr nødvendig for undervisning, forskning og klinikkdrift, testing og mottak av alt teknisk utstyr og installasjoner, overtakelse av bygget med utstyr, utvikling og implementering av nye IKT systemer, virksomhetstesting og ikke minst planlegging og gjennomføring av flytting av aktiviteten fra Veterinærhøgskolens lokaler på Adamstuen i dag til de nye lokalene på Campus NMBU i Ås.

Prosjektet er i hovedsak bygget opp av dyktige internt ansatte fra NMBU Veterinærhøgskolen og Ås. Prosjektet har hatt et godt samarbeid med ÅF Digital Solutions AS når det gjelder IKT- programmene, Metier OEC vedr. generell prosjektplanlegging og Relokator vedr. flytting.

NMBU

Vi i Marstrand hadde en dag ute av kontoret og tok turen til Ås for å ta en nærmere titt på den nye Veterinærhøgskolen.

Etter en spennende omvisning i de 63 000 kvm store lokalene av Marstrandansatt Trond Furuberg, fikk vi en mer inngående presentasjon av Tronds rolle i prosjektet. Vi fikk også mye interessant kunnskap om funksjoner i et slikt enestående byggverk, og vi kunne tydelig se for oss hvordan hverdagen til studenter og ansatte vil være om ett år.

 

Litt informasjon om Campus Ås prosjektet ledet av Statsbygg:

Veterinærinstituttet og Veterinærhøgskolen skal samlokaliseres når de flytter fra Adamstuen i Oslo. Veterinærhøgskolen er en del av Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), mens Veterinærinstituttet er et selvstendig biomedisinsk forskningsinstitutt.

Campus Ås er den største samlede utbyggingen i universitets- og høgskolesektoren i Norge noensinne og det eneste i sitt slag. Det nye veterinærbygget blir på ca. 63.100 kvadratmeter. I dette prosjektet inngår et fellesbygg med bl.a. bibliotek og kantine. Planene for prosjektet utarbeides i nært samarbeid med brukerne.

Veterinærbygget

Det nye veterinærbygget består i realiteten av åtte sammenknyttede bygninger med til sammen 2400 rom. Bygget vil inneholde tradisjonelle undervisningsarealer, kontorer, bibliotek og kantine. I tillegg vil det romme spesialarealer som laboratorier, dyrestaller, dyrehospital og akvarier m.m. Smittevernhensyn og internt arbeidsmiljø krever avanserte tekniske installasjoner og gode bygningstekniske løsninger for å skille mellom arealer med smittefarlig materiale og øvrige arealer. Anskaffelse av brukerutstyr til veterinærbygget gjennomføres som et eget prosjekt, det samme gjelder uteområdene.

Brukerutstyr

Veterinærbygget vil inneholde avansert utstyr til forskning, diagnostisering og behandling av dyr ved siden av utstyr til undervisning og administrasjon.

Kostnadsrammen for brukerutstyrsprosjektet er på over 1 milliard kroner og omfatter utstyr til Veterinærbygget og Senter for husdyrforsøk.

God samordning med byggeprosjektet er vesentlig for å få en optimal helhetlig løsning. Det legges stor vekt på arbeid med dette. Utstyret som har påvirkning på bygget må anskaffes tidlig for å sikre at bygg og utstyr tilpasses hverandre. Den største andelen av budsjettet for utstyrsinnkjøp (ca. 65-70 prosent) omfatter løst utstyr som anskaffes fra 2018. Arbeidene med brukerutstyr vil pågå helt frem til bygget åpner for ansatte og studenter i 2020.

Fellesbygget

Fellesbygget vil være et sentralt og naturlig samlingspunkt for studenter, ansatte og besøkende og vil inneholde kantine, amfi, bibliotek, lesesaler og auditorier. Fleksible og robuste romløsninger skal gi mulighet for ulike aktiviteter gjennom døgnet, sesongen og året. Bygningen vil integreres i Fougnerhaugen på skånsom måte, og vil ha hovedinngang direkte fra Uraksen, det nye parkområdet som blir bindeleddet mellom den nye og den gamle delen av campus.

Uteområder

Det skal anlegges et stort park- og landskapsområde på vel 150 mål. Uteanlegget skal både forsterke kvalitetene i dagens flotte park og skape en vakker og funksjonell utvidelse mot den nye delen av campus.

Overvannshåndtering er en sentral del av parkprosjektet, der vann samles, fordrøyes og renses i åpne løsninger. Det skal bygges et vannspeil sentralt i parken, bekkeløp som har funksjon som flomvei og damanlegg som renser vannet før det slippes videre til Årungen. Parken skal beplantes med et stort antall stauder, busker og trær. Det legges vekt på å skape gode muligheter for utendørs studier, opphold og trivsel.

Oblad

Paul Torgersen i Marstrand blir omtalt i Østlandsbladet

Oblad

Politiets Nasjonale Beredskapssenter begynner nå for alvor å ta form og har nå drøye ett år fram til ferdigstillelse. Prosjektet skal ferdigstilles høsten 2020; om lag 4,5 år etter oppstart forprosjekt og reguleringsplanlegging. Prognosen tilsier at prosjektet blir levert godt under budsjett.

Prosjektet ledes av Paul Torgersen fra Marstrand. Kontrakten med totalentreprenøren Skanska er på 1,6 milliarder kroner (eks. mva.) Les mer om anskaffelsen av politihelikoptrene.

Foto: Bjørn V. Sandness

 

 

 

follobanen

Gullgruven – betydningen av bestillerkompetanse

Det var en stor dag for norsk samferdsel da to tunnelboremaskiner (TBM) i Follobaneprosjektet hadde gjennomslag inn mot Oslo S etter å ha lagt bak seg ni kilometer hver i hardt norsk grunnfjell. Gjennomslag mot Ski forventes av de to sørgående maskinene til neste år. Til sammen borer de fire TBM-ene den hittil lengste jernbanetunnelen i Norden.

Valg av tunneldrivemetode, tradisjonell utsprengning eller boring ved hjelp av TBM-er, var en kritisk beslutning for Bane NOR (den gang Jernbaneverket). Selv om norsk kompetanse på boring med TBM i hardt grunnfjell var ledende i verden etter å ha boret 258 km fullprofil tunnel, mesteparten vannkrafttuneller på 70- og 80-tallet, var entreprenørene usikre på om TBM-er med vesentlig større diameter ville klare jobben på en forutsigbar måte. Entreprenørene anbefalte derfor at Jernbaneverket tok valget av drivemetode og dermed reduserte risikoen for entreprenørene, samt reduserte kostnadene for tilbudsfasen, hvor en lett passerer 20-30 millioner kroner for å gi et gjennomarbeidet tilbud. Pengene er tapt dersom en ikke får kontrakten.

Gjennomslaget 11. september 2018, som er foran planlagt dato, har vist at boring med TBM i hardt norsk fjell er både forutsigbart og kostnadseffektivt. Entreprenørene har fått et nytt redskap i verktøykassen.

Så til gullgruven. Det offentlige Norge skal investere store beløp hardt tjente skattekroner i veier, jernbane, havner, sykehus, universiteter, skoler, barnehager, eldresentre, osv. Listen er lang. Hvordan få mest mulig vei, jernbane, havn, sykehus, universitet, skole, barnehage, eldresenter, osv. for skattepengene? Svaret ligger i hvordan det bestilles.

Tradisjonelt engasjerer det offentlige rådgivere til å prosjektere en løsning som entreprenørene konkurrerer om å bygge. Dermed er kostnadene i stor grad gitt, og kun mindre besparelser er mulig. Entreprenørene brenner inne med mye kapasitet og kunnskap som ikke kan utnyttes fordi ønsket løsning er låst.

Gullgruven handler om at det offentlige må bestille på en annen måte: be bransjen om løsning på et problem, fylle et behov, ikke prise en gitt løsning. Et ferskt eksempel på dette er The Chicago Express Loop, tilbringertjenesten mellom O’Hare Airport (Terminals 1-3) og Block 37 i Chicago sentrum. Kontrakt er inngått mellom The Boring Company (et av Elon Musks selskaper) og Chicago Infrastructure Trust (CIT), på vegne av City of Chicago. Kontrakten inneholder prosjektering, bygging og finansiering, samt drift og vedlikehold. Ikke en cent skattekroner må legges ut, alt finansieres av billettinntekter til konkurransedyktig priser. Løsningen er elegant og full av nytenking. Det bores ut to parallelle tunneler, ca. 4 meter diameter, som forbindes i hver ende til en loop. Tradisjonelle transportløsninger krever tunneler med ca. 8 meter diameter. Passasjerene vil bli transportert i selvstyrte, batteridrevne kjøretøy bygget på Tesla X chassier som tar opptil 16 passasjerer og kjører i 200-240 km/t. Avgang hvert 30. sekund, åpent 20 timer i døgnet, alle dager. Tentativ åpningsdato er i 2019.

Chicago Express Loop er et eksempel på det en kan kalle et paradigmeskifte innen massetransport av passasjerer på kortere avstander. Paradigmeskiftet ble muliggjort gjennom en omformulering av bestillingen – ingen magi.

Bygg- og anleggsindustrien skiller seg negativt ut med hensyn til produktivitetsutvikling og blir hengende stadig lengre bak andre industrier. Dette er en trend som observeres i mange land. Jeg er overbevist om at dette skyldes måten bestillingene formuleres på. Bygg- og anleggsindustrien låses inne i bestillingen og får ikke vist hva den er god for. Omformuleres bestillingene så vil vi få se mange paradigmeskifter som vil gi mer nytte for skattepengene, samt en bygg- og anleggsindustri som vil ta igjen det tapte produktivitetsgapet.

Det er bare å sette i gang – en må ikke finne opp noe nytt, bare stable klossene på en bedre måte.

Innlegget er skrevet av Håvard O. Skaldebø i Marstrand AS

computer

Uten egne data er du bare en med meninger, – en synser

Kloke ord fra W. Edwards Deming, en av de store ledestjerner innen ledelse.

Vi leser til stadighet i media at både private og offentlige prosjekter blir forsinket, dyrere enn planlagt og sliter gjerne med kvalitetsproblemer i driftsfasen. Hva som skal til for å lykkes finnes det tusenvis av bøker på, men allikevel er det alt for ofte at prosjekter ikke lykkes. Hva med å lære av de som lykkes, -følge boken?

Forbløffende ofte innser ikke byggherren at det trengs prosjektkompetanse på byggherrens side som matcher prosjektets utfordringer. For mange byggherrer er større og/eller kompliserte prosjekter noe man håndterer bare en sjelden gang og det er ikke mulig å bygge opp og vedlikeholde kompetanse i egen organisasjon. Resultatet er at byggherren er ikke i stand til å stille de riktige spørsmål og iverksette de riktige tiltak tidsnok for å oppnå det han vil med investeringen, og prosjektet lykkes ikke med å oppfylle målsettingene.

Hvordan skaffe seg egne data

Uten egne data er alt rett, en må ha noe å måle mot.

For de aller fleste type prosjekter finnes det erfaringer fra tidligere som har mange likhetstrekk med det man skal i gang med. De viktigste er:

  • Kostnadsdata, både investerings- og driftskostnader
  • Gjennomføringstid
  • Kontraktstrategi
  • Kontraktstype
  • Organisering

En god byggherre starter prosessen med å skaffe seg et godt datagrunnlag, et godt «benchmark».

Hvordan etablere en kompetent byggherreorganisasjon

Den hyppigste mangelen i byggherreorganisasjoner er tung prosjekterfaring fra byggherrerollen. Et byggherreperspektiv er en helt nødvendig kompetanse, erfaring fra kun entreprenørsiden eller driftssiden er ikke nok.

Hvordan vi kan hjelpe

Vi har lang erfaring i etablering av gode «benchmarks» for prosjekter samt personer som kan styrke byggherreorganisasjoner.

Marstrand AS arbeider operativt og tilbyr prosjektfaglig og juridisk rådgivning før, under og etter prosjektgjennomføringen. Kontakt oss for en uforpliktende prat.

Innlegget er skrevet av Håvard O. Skaldebø i Marstrand AS