«Plunder og heft» i praksis: Hva skal entreprenørene gjøre?

Det er ikke uten grunn at det engelske ordet «entrepreneur» i tidligere tider var synonymt med «adventurer»[1] – en eventyrer, vågehals. En entreprenør tar gjerne høy risiko og må kunne manøvrere i en jungel av tekniske, økonomiske, prosjektfaglige og juridiske hindre for å lykkes.

De senere årene har «plunder og heft» vært et hett tema i landets domstoler. Etter at Høyesterett i juni 2019 avsa dom i den mye omtalte HAB-saken, finnes det knapt rettspraksis hvor entreprenører blir tilkjent kompensasjon for nedsatt produktivitet.

Denne utviklingen gjør at entreprenører må jobbe mer systematisk og målrettet med problemet. Arbeidet starter allerede før man gir tilbud, fortsetter når man har vunnet anbudet og stopper ikke før arbeidet er ferdigstilt og sluttoppgjøret er omforent.

Skrevet av Erik Rasmussen Prytz (sivilingeniør)

Skrevet av Simen Bergo (advokat)

Velg prosjekter med omhu

Den sikreste måten å unngå «plunder og heft» på er å gjøre grundige risikoanalyser av potensielle prosjekter før man inngir tilbud. Når vi i Marstrand blir engasjert i prosjekter som har mislyktes, ser vi ofte at det finnes røde flagg allerede i konkurransegrunnlaget. Det er mange spørsmål du som entreprenør bør stille deg før du inngir tilbud:

Hvordan er kontraktens risikofordeling?
Hvordan er arbeidene beskrevet?
Hvor gjennomarbeidet virker de prosjekterte løsningene?
Har kontrakten stramme tidsfrister og mange dagmulktsbelagte delfrister?
Er det mange aktører som skal arbeide samtidig?
Hvordan ser byggherrens organisasjon ut og hvilke rådgivere er med?
Hvordan er kvaliteten på utførte grunnundersøkelser?

Tilsvarende er det like mange forhold du som byggherre må tenke på før du sender ut konkurransegrunnlaget. Er du egentlig klar til å «trykke på knappen»? Det er et paradoks at mange prosjekter utredes i tiår før det bevilges penger, men når pengene først er bevilget: da skal det gå fort! Vår erfaring er at prosjekter som lykkes kjennetegnes av et solid og grundig forarbeid.

Planlegg arbeidene godt

Når anbudet er vunnet og man endelig kan ringe i bjella på kontoret, må man sikre en god erfaringsoverføring fra de som har vært ansvarlig for kalkulasjon og tilbud til de som skal utføre jobben. Hva ligger til grunn for kalkylen? Hvordan har vi tenkt?

I mange tilfeller vil tilbudsarbeidet være for overfladisk og skjønnsmessig til å danne et tilstrekkelig godt grunnlag for utførelsen. Da er det viktig at man setter av tid til å planlegge og optimalisere arbeidene. Det må utarbeides en detaljert fremdriftsplan som viser rekkefølgen på arbeidene, hvor lang tid man har satt av, hvilke ressurser som kreves for hver aktivitet og kritisk linje. Fremdriftsplanen skal ikke bare vise hvordan arbeidene er tenkt utført, men den skal være et styringsverktøy og et referansepunkt som utførte arbeider kan måles mot. En god fremdriftsplan som er koblet mot en ressurssatt kalkyle gir grunnlag for å oppdage «plunder og heft» tidlig: Bruker vi mer ressurser enn planlagt og i så fall på hvilken aktivitet?

Analysere, dokumentere og varsle årsaker

Når de kontinuerlige målingene av utførte arbeider mot referansepunktet viser overskridelser, starter analysearbeidet: Hva er årsaken?

For dette arbeidet er det en fordel å involvere byggeledere, anleggsledere, formenn eller andre som har sitt daglige virke ute på anlegget. Den som har skoen på, vet best hvor den trykker.

Arbeidet med å analysere årsaker må skje hyppig – gjerne én gang i uken. Den selvsagte grunnen er at det er vanskelig å huske hva som skjedde på anlegget for flere måneder siden. Det juridiske perspektivet er imidlertid vel så viktig: forhold som skyldes andre aktører må varsles innenfor kontraktens frister og tidsnære bevis vil ofte være en forutsetning for å nå frem med et eventuelt krav.

Utrede og beregne konsekvenser

Etter at du tidlig har blitt klar over problemene og funnet at årsaken til overskridelsene skyldes forhold som en annen aktør har risiko eller ansvar for, kommer den kanskje mest krevende delen av analysearbeidet. Nå må du utrede og beregne konsekvensene.

For dette arbeidet nytter det ikke lenger kun å sammenligne planlagt og faktisk utførelse. Hvis fremdriftsplanen og kalkylen er god, vil det kunne være et nyttig utgangspunkt, men analysen må gå dypere.

Den mest anerkjente metoden å beregne konsekvenser på er gjennom en såkalt “measured mile”-analyse. Det innebærer – i korte trekk – at man sammenligner en upåvirket tidsperiode med en påvirket tidsperiode, eller et upåvirket område med et påvirket område. Hvis entreprenøren kan påvise å ha brukt flere timer på arbeidene i 2. etasje enn 3. etasje, selv om arbeidene er vesentlig likeartet, vil arbeidene i den upåvirkede etasjen danne et utmerket referansepunkt. Entreprenøren kan da vise til at man uten hindringer – på samme prosjekt og med samme personell – evnet å utføre de samme arbeidene på færre timer.

I mange tilfeller vil man dessverre ikke ha et likeensartet, upåvirket arbeid å måle mot. Særlig innenfor anleggssektoren kan dette være vanskelig. Da finnes det heldigvis også andre analysemetoder som kan brukes.

Marstrand har ingeniører, økonomer, advokater og prosjektfolk som har spesialisert seg på analyse av «plunder og heft». Vår tverrfaglige tilnærming og erfaring gjør at vi er i stand til å utarbeide den analysen som passer best, basert på de konkrete omstendighetene i prosjektet og den dataen som er tilgjengelig. Vi håndplukker de riktige personene og skreddersyr oppdraget etter kundens behov.

[1] A Brief History of Entrepreneurship (Joe Carlen, 2016)

«Plunder og heft» i praksis: Hva skal entreprenørene gjøre?

Velg prosjekter med omhu

Planlegg arbeidene godt

Analysere, dokumentere og varsle årsaker

Utrede og beregne konsekvenser

Kontaktdetaljer

Sosiale kanaler