OsloS

NS 8407, NTK 15 eller noe nytt?

Hvorvidt BaneNOR benytter en tilpasset NTK 15 eller en NS 8407 i de store kontraktene har engasjert mange. Det har fremkommet mange synspunkter som man kan ha forskjellige meninger om.

Debatten om kontraktstandarder bør utvides med noen perspektiver:

  • Kostnadsbildet
  • Hvor ligger risikoen?
  • De store entreprenørenes kontrakter med underleverandørene
  • Er NS 8407 egnet for store og komplekse totalentrepriser?
  • Finnes det gode alternativer?

Er kostnadsbildet forskjellig?

Samfunnsperspektivet må tillegges vekt. BaneNOR er pålagt å gjennomføre sine oppgaver slik at det gir mest mulig effekt og nytte for samfunnet. Det innebærer at de må velge gjennomføringsmodeller og kontrakter som bidrar til best mulig konkurranse, laveste kostnader og for øvrig slik at resultatmålene nås. Det er vel BaneNOR som er nærmest til å vite om den ene eller andre kontraktstandarden bidrar til best måloppnåelse. Det er ikke noe ved debatten så langt som gir et svar på dette. Vi forstår hva de fleste norske entreprenørene ønsker, men er det noen som har trukket seg fra konkurransen, eller er det noen som har priset høyere pga. NTK-varianten? Kan det tenkes at vi har fått en større konkurranse ved internasjonale aktører som syns NTK er ok, og som ikke har noe forhold til NS 8407? Har det oppstått situasjoner i noen av de inngåtte kontraktene som ville gitt lavere kostnader for BaneNOR dersom en NS 8407 var benyttet?

Ligger den egentlige risikoen i kontraktbestemmelsene?

Vi oppfatter at entreprenørenes risiko stort sett er knyttet til prisformatet, prosjektets krav, prosjekteringens kvalitet, grensesnitt, premissene for utførelsen, endringer, samt de respektive organisasjoners styring av prosjektet. Medfører kontraktstandardene forskjeller på disse områdene? I realiteten – nei. På store anleggsprosjekter er grunnforholdene en risiko, men er det en avgjørende forskjell på hvordan dette er regulert i NS 8407 og en tilpasset NTK? Tar debatten rundt kontraktsvilkårene fokus fra de temaene hvor den egentlige risikoen og grobunnen for konflikter ligger? Det er tolkning av kontraktvedleggene, endringer, produksjonsforutsetningene, partenes innsats og styring som stort sett utgjør konflikttemaene i praksis. Vår erfaring er at kontraktbestemmelsene sjelden er det store diskusjonstemaet i konflikter – bortsett fra formalreglene. Det er ikke grunnlag for å si at den ene er bedre eller verre enn den andre.

Videreføring av kontraktsvilkår til underleverandører

Det er klart at det er nyttig å ha et sett med standarder egent for videreføring til underleverandører. Men er dette egentlig et stort problem? De store kontraktene vinnes av store og kompetente entreprenører. De har organisasjoner som evner å lage tilpassede underleveranseavtaler. Det burde være uproblematisk for disse å benytte NS-standarder for underleverandører i sine kontrakter selv om de har en annen kontrakt med sin oppdragsgiver. Normalen er at de store entreprenørene uansett lager sine egne tilpasninger til NS-standardene, så underentreprenørene er vant med å sette seg inn i forskjellige varianter. Det har vært anført at NTK ikke har tilhørende standarder for underleveranser. Dette er en sannhet med modifikasjoner. Norske Innkjøpsbetingelser (NIB 16) utviklet av Norsk Industri er tilpasset NTK 15. I hvilken utstrekning de passer for BaneNORs NTK variant kan sikkert diskuteres.

Er NS 8407 hensiktsmessig for store og komplekse totalentrepriser?

NS 8407 benyttes når noen bygger et hus til 10 millioner og den benyttes i milliardprosjekter. Kontrakten har en rekke formelle krav og bestemmelser om prosjektstyring. I de små prosjektene er kravene for komplekse og i de store er de ikke tilstrekkelige. Det betyr at man i de store samferdselsprosjektene ser omfattende endringer og tillegg til NS 8407. Dette gjør ofte kontrakten uryddig og uklar.

Det er utvilsomt at NS 8407 har et godt fotfeste i Norge, og at standarden er med på å skape trygghet hos både byggherrer og entreprenører. Tryggheten, enten den er reell eller bare et utslag av praksis, bør ikke sette en stopper for utvikling av nye totalentreprisekontrakter og gjennomføringsmodeller.

Om en revidert NTK i den formen BaneNOR har valgt er den rette veien å gå kan og blir åpenbart diskutert. Ved siden av denne diskusjonen er det på tide at flere byggherrer og entreprenører er med å tenke nytt, for å gjøre norsk bygg og anleggsbransje mer effektiv og konkurransedyktig.

Finnes det alternativer?

Det er ofte interessant å se hva andre gjør. I UK har man de siste 20 årene utviklet en ny kontraktmodell, NEC Contracts (Engineering and Construction Contract, hvor NEC 4 er siste versjon) som har vært benyttet ved en rekke store prosjekter, eksempelvis Londons OL anlegg, Crossrail, Heathrow Terminal, Thames Tideway Tunnel, HS 2 prosjektet mv. Dette er megaprosjekter hvor man har gode erfaringer med kontraktstandarden, og den benyttes i økende grad internasjonalt. Det spesielle med NEC 4 er at den er modulbasert og utviklet med sikte på god prosjektgjennomføring. I motsetning til engelsk/amerikanske kontrakter som er omfangsrike, herunder FIDIC, har denne et enkelt språk og er svært praktisk orientert. Varslingsreglene er ukompliserte og bidrar til fokus på å identifisere hendelser, tiltak og styring. Kontrakten er kjent for å stimulere til godt samarbeid mellom partene og derfra til god styring av kontraktens arbeidsomfang. NEC 4 er tilpasset den digitale utviklingen som industrien berøres av, spesielt BIM, noe som påvirker både gjennomføring og partsrelasjonene. Tony Meggs, leder for UKs Infrastructure and Projects Authority uttalte i anledning oppdateringen av NEC 4 i 2017 at kontrakten vil være et viktig virkemiddel for å spare 1,7 mrd. GBP i anledning britiske myndigheters «Government Construction Strategy». Det er åpenbart at flere kan hente inspirasjon herfra, kanskje BaneNOR, men definitivt Standard Norge.

Det er ikke bare i Norge vi har mange prosjekter. Internasjonalt gjennomføres det prosjekter i enorm skala, spesielt i Europa er det høy aktivitet. I den grad norske BA aktører ønsker å arbeide internasjonalt med utgangspunkt i sin sterke hjemmebase, må man forholde seg til andre standarder – NEC Contracts og FIDIC er høyaktuelle referanser.

Vil man prøve seg på alternativer til totalentrepriser, så kan man skjele til Nye Veiers modell for IPL – Integrert Prosjektleveranse. Prosjektet Kvål – Melhus tar steget helt ut og kjører en modell hvor partene vil jobbe mot et felles mål og integrert. I motsetning til de fleste andre samspillsprosjekter hvor NS 8407 benyttes, har Nye Veier utviklet en ny kontraktmodell helt fra bunnen.

Det blir interessant å følge hvordan dette utvikler seg.

Innlegget er skrevet av advokat/partner Morten Aagaard i Marstrand, og ble først publisert på bygg.no.