Nylig ble jeg engasjert av en entreprenør til å bistå i tilbudsprosessen på en «Totalentreprise med samspill» for en offentlig byggherre som kjører et prosjekt i milliardklassen. Det ble en kort affære. Entreprenøren bestemte seg raskt for ikke å levere tilbud, hovedsakelig fordi kontrakten har en del særegenheter som gjorde den lite attraktiv. I et marked hvor det er svært mange prosjekter å velge mellom, valgte denne entreprenøren å styre unna.

Det er stor interesse for samspill i BA bransjen. Med bakgrunn i erfaring og kunnskap om samspillprosjekter, rådgivning for et stort antall offentlige byggherrer og entreprenører er det grunn til bekymring for samspill som gjennomføringsmodell. Vi erfarer at det eksperimenteres med et utall av varianter – gode og dårlige. Dersom samspill som gjennomføringsmodell skal vinne fotfeste på varig basis, er det svært viktig at bransjen utvikler en felles forståelse av suksesskriterier og kompetanse, og ikke minst kommersielle modeller og kontraktstandarder.

I Australia har man kommet lengst med utvikling og standardisering. Her har man de siste 20 årene hatt et koordinert tiltak hvor myndighetene har hatt en sentral funksjon for utvikling av standarder og veiledere (National Alliance Contract). I USA har man også kommet langt med bruk av Integrated Project Delivery (IPD) – en modell som er svært lik den australske. Man har imidlertid liten grad av standardisering, og kontraktene har et «tungt tilgjengelig» språk. I Norden ligger finnene lengst frem med bruk av alliansemodeller – mer enn 60 prosjekter. Man har gjennomført en rekke pilotprosjekter hvor siktemålet har vært at bransjen skal utvikle kompetanse og modeller. Store offentlige byggherreorganisasjoner, akademia og bransjeorganisasjoner samarbeider. Finlands statsminister har stilt krav om at modellen også skal innføres på andre offentlige tjenesteområder enn i bygg og anlegg. I Danmark har partnering vært på agendaen de siste 15 årene. Man har utviklet veiledere og kontraktmodeller, men bruken av partnering er ikke spesielt omfattende. I Sverige har man også gjort sine erfaringer. Her er det liten grad av felles koordinering. Trafikvärket har flere prosjekter under gjennomføring med «Tidlig entreprenørinvolvering». De har i de siste 3 årene hentet inspirasjon fra UK, hvor man har gjennomført flere store prosjekter under benevnelsen Early Contractor Involvement (ECI). I UK har kontraktstandarden «nec4» (New Engineering and Construction Contract) vunnet sterkt fotfeste, og man har som en del av nec-familien utviklet en egen guide for «How to provide for early contractor involment using an EEC contract». HS2 prosjektet, som er Europas største pågående prosjekt, inngikk høsten 2017 ECI kontrakter til en samlet verdi på ca. 70 mrd. NOK med denne kontraktsmodellen som basis.

I Norge gjorde Standard Norge et forsøk på å utvikle en kontraktstandard for samspill. Forsøket havarerte i 2017, da aktørene ikke kunne samle seg om noen prinsipper. Til tross for dette gjennomføres det et stort antall prosjekter i Norge med samspill i en eller annen variant. Skillelinjene går i hovedsak rundt:

  • To-parts og fler-partsbaserte modeller
  • Fastpris eller Insentivbaserte modeller

De vanligste modellene er varianter rundt:

  1. Samhandling i prosjektutviklingsfase og totalentreprise med fast pris i prosjekterings og utførelsesfasen (to-parts og uten insentiver)
  2. Samhandling i prosjektutviklingsfasen og totalentreprise med målpris i prosjekterings- og utførelsesfasen (to-parts og med insentiver)
  3. Integrert Prosjekt Leveranse (IPL) – samhandling i prosjektutviklingsfasen og målpris i prosjekterings- og utførelsesfasen (fler-parts og insentivbasert modell)

Som allerede nevnt, ser vi en flora av varianter rundt disse hovedmodellene, gode og dårlige.

Samspill er en gjennomføringsmodell – ikke en kontraktmodell.

Samspill som gjennomføringsmodell kjennetegnes av

  • Tidlig involvering av sentrale aktører (entreprenører, rådgivere og leverandører)
  • Felles økonomiske insentiver og delt økonomisk risiko
  • Integrert organisasjon bestående av ressurser fra alle parter som gjennomfører kontraktens arbeidsomfang
  • Integrerte prosesser – samlokalisering, digitale verktøy, Lean metodikk, industrialisering mv.
  • Tydelige felles mål – prosjektet i sentrum
  • Samarbeidskultur basert på åpenhet og tillit

Når man designer en gjennomføringsmodell med samspill, kreves forståelse av forskjellig slag – det er ikke tilstrekkelig med kontraktforståelse.

Prosjektprosesser

Det kreves også forståelse for prosjektprosessene, spesielt prosjektledelse, digitale informasjonssystemer, lean metodikk mv.

Prosjektutviklingsprosess

Formålet med en samspillskontrakt er fokus på verdioptimalisering. Da er det avgjørende at kontrakten legger til rett for en god prosjektutviklingsprosess. I og med at partene etter at kontrakt er inngått skal komme til enighet om pris og insentiver, er det avgjørende at man forstår prosjektøkonomi og at prosjekteringsprosessen samordnes med gode estimeringsprosesser. Videre må man legge til rette for effektive innkjøpsprosesser som relateres til estimeringsprosessen.

 Kommersiell modell

Man må også forstå hvordan den kommersielle modellen kan bidra til at partene arbeider for felles prosjektmål – prosjektets beste. Samtidig skal den kommersielle modellen bidra til at partene velger gode løsninger uten frykt for at slike valg er i strid med den enkelte parts individuelle mål. «Smarte løsninger», ubalanse eller risiko som den ene part ikke styrer gjør samspillet ikke-funksjonelt.

Samarbeidskultur

Samspillskontrakter kalles ofte relasjonskontrakter. Skal man ta ut effekten av en samspillsmodell må man dyrke samarbeidskulturen. Åpenhet, tillit og god kommunikasjon er avgjørende faktorer. Man kan skrive så mye man vil om samarbeid, åpenhet og tillit, men det hjelper lite om partene ikke forstår eller praktiserer samspill. Å oppnå en samarbeidskultur krever ledelse, ellers vil kulturen styre. Gjennomgående fokus på samspillprinsipper fra prosjekteier, prosjektledelse og prosjektdeltakere er nødvendig.

Kontraktsvilkår

Vi ser at NS 8407 stort sett benyttes som kontraktsvilkår, med noen tilpasninger. I motsetning til samspillsmodeller hvor prosjektet baseres på integrerte prosesser og integrert organisasjon, baseres NS 8407 på beskrivelse av den enkelte parts ansvar kombinert med sanksjoner. Det ligger elementer av motsetningsforhold mellom de to modellene, og det er meget krevende å omgjøre en NS 8407 til en god samspillskontrakt. Når NS 8407 likevel benyttes, er det sannsynligvis fordi mange opplever det trygt å benytte en NS standard. Når man sjelden hører om problemer med bruk av NS 8407 i samspillsprosjekter, så skyldes det antakelig at gjennomføringen går smertefritt eller at partene anser kontraktreguleringen uegnet for løsning av prosjektets utfordringer.

Nye Veier AS er den første offentlige byggherren som har tatt konsekvensen av dette og utviklet kontraktsvilkår for Integrert Prosjekt Leveranse (IPL) helt fra bunnen.

Bransjeaktørene – kompetanse

Årsaken til at vi ser så mange varianter skyldes nok at vi har lite kildemateriale i Norge, og at bransjen i liten grad har lykkes i å koordinere tiltak for å utvikle modeller. Som følge av at det kun er noen byggherrer som har kjørt flere prosjekter med samspill som gjennomføringsmodell, er kompetansen på byggherresiden variabel, og til dels begrenset. Samspillskontrakter utvikles ofte etter beste evne av folk som ikke har egen erfaring med gjennomføring av samspill.

Så langt i Norge har den dominerende modellen for samspill vært topartsavtaler med totalentreprise i utførelsesfasen. Det betyr at det er entreprenørene, særlig de største, som får mest trening i å besvare tilbud, utvikle kompetanse, prosesser og systemer for samspillsgjennomføring. Rådgiverne deltar sjelden i førstelinjen i konkurranser og prosjektgjennomføring, og de har naturlig nok en vei å gå for å finne sin plass i modellene.

Det er åpenbart et behov for kompetanseløft. Slik situasjonen er i dag er det grunn til å frykte at mange prosjekter ikke tar ut potensialet for verdiskapning i samspillsprosjekter.

Innlegget er skrevet av advokat Morten Aagaard i Marstrand, og ble først publisert på bygg.no.