Marstrand lanserer sertifiseringsordning som kan endre bygg- og anleggsbransjen
Hva tenker du når du hører bygg og anleggsprosjekter? Overskridelser, forsinkelser, lav forutsigbarhet og effektivitet,konflikter og rettsaker.
Vi lever i et samfunn preget av krise med store uttak av oljefondet og store kommunale låneopptak. Samtidig ser vi et økende behov for formålsbygg og infrastrukturutbygging. De prosjektene som gjennomføres får ofte galopperende prosjektkostnader og forsinkelser. Resultatet er behov for tøffe prioriteringer og kutt, mer låneopptak eller større uttak fra oljefondet, som igjen vil straffe oss i fremtiden. Tidene vi lever i krever, som mange påpeker, nytekning og endring.
I 2019 laget Handelshøyskolen BI en rapport som viser at Bygg-, anlegg- og eiendomsnæringen omsetter for om lag 1.100 milliarder i året med ca. 350 000 ansatte. Det vil si at næringen står for omtrent 1/3 av BNP. I samfunnsøkonomien snakker man om små prosentvise skritt når man omtaler utvikling og endring. I prosjektverden snakker vi ofte om 20-35% potensiale hvis prosjektene ble bedre gjennomført. Det er liten tvil om at forbedringstiltak innenfor denne bransjen vil kunne gi store positive samfunnsøkonomiske konsekvenser, så vel som å genere store verdier i verdikjeden.
Skal vi utnytte ressursene i felleskapet på en mer effektiv og bærekraftig måte og realisere potensialet for økt verdiskaping i samfunnet, så må vi evne å samarbeide på en bedre måte. I prosjekter omtales dette ofte som samspill.
Et økende antall byggherrer forsøker nå å gjennomføre prosjektene sine som samspillsprosjekter i søken på bedre og mer effektive prosjekter. Samspillprosjekter er langt mer en enn kontraktsform, det er en gjennomføringsmodell der man søker å effektivt nyttiggjøre seg av kompetansen i hele verdikjeden og samle alle aktørene i ett team med felles mål.
Å velge samspill innebærer å erkjenne at verdiskaping og prosjektets suksess i stor grad står på kompetanse, mennesker og samarbeid. Med samspill tar man prosjektene fra den tradisjonelle transaksjonsbaserte ledelsesformen til moderne ledelse der team og integrerte organisasjoner står i sentrum. Skal bransjen gå en positiv endring i møte, kreves det at aktørene nedlegger en betydelig innsats her. Marstrand har lang erfaring med samspill. Gjennom kurs, konferanser, rådgivning og deltakelse i samspillprosjekter, opplever vi stor etterspørsel etter mer kompetanse og metodikk for samspill som gjennomføringsmodell.
Marstrand ønsker å imøtekomme aktørenes behov og lanserer nå et kompetanseprogram med en sertifiseringsordning innen samspillsprosjekter – «Sertifisert samspillsleder». Marstrands sertifiseringsordning for samspill i bygg- og anleggsbransjen er den første og eneste på markedet.
HVA BESTÅR SERTIFISERINGSORDNINGEN AV?
I samspillprosjekter er det viktig at man har et helhetlig perspektiv. Det er avgjørende å velge riktig prosjekt og team. Dernest må man designe en god modell for prosjektet og utvikle team’et til et høypresterende team raskt. Det er ulike måter å designe modeller på, men tydelige felles mål, omforente arbeids- og beslutningsprosesser, kommersiell balanse, gode insentiver og integrert organisasjon er viktige stikkord.
Prosessen for å velge rett partner kan være utfordrende, spesielt i offentlige konkurranser hvor man har begrenset frihetsgrad. Forutberegnelighet og likebehandling er grunnleggende prinsipper som skal ivaretas.
Samspillprosjekter innebærer tidlig involvering av prosjektaktørene, slik at man sammen kan skape løsninger som gir høy verdi i prosjektutviklingsfasen. I tillegg skal betingelser for gjennomføring landes og avtales. I gjennomføringsfasen skal man lede, styre og produsere effektivt slik at prosjektmålene oppnås og partenes felles mål sikres. Sertifiseringsordningen ivaretar alle disse elementene, men har også et sterkt fokus på hva som kreves for å lykkes med et godt samspill og godt samarbeid uavhengig av kontraktsform. Sertifiseringen vil derfor være relevant for en bredere gruppe enn de som benytter seg av samspillskontrakter.
Gjennom sertifiseringsordningen tilbyr Marstrand et kursprogram som består av totalt 6 moduler, hvorav to grunnleggende kurs i samspillprosjekter og fire praktiske workshops som utgjør spesialisering. Mer enn 1000 personer har allerede tatt grunnkurset. Når deltakeren har oppfylt krav til basiskompetanse, fullført alle moduler og tatt en eksamen, utstedes et sertifiseringsbevis.
Programmet er vist under:
Figur: Kursprogram for sertifisert samspillsleder.
For mer informasjon om sertifiseringsordningen og påmelding, se sertifisert samspillsleder
Samspill som gjennomføringsmodell – utfordringer!
Nylig ble jeg engasjert av en entreprenør til å bistå i tilbudsprosessen på en «Totalentreprise med samspill» for en offentlig byggherre som kjører et prosjekt i milliardklassen. Det ble en kort affære. Entreprenøren bestemte seg raskt for ikke å levere tilbud, hovedsakelig fordi kontrakten har en del særegenheter som gjorde den lite attraktiv. I et marked hvor det er svært mange prosjekter å velge mellom, valgte denne entreprenøren å styre unna.
Det er stor interesse for samspill i BA bransjen. Med bakgrunn i erfaring og kunnskap om samspillprosjekter, rådgivning for et stort antall offentlige byggherrer og entreprenører er det grunn til bekymring for samspill som gjennomføringsmodell. Vi erfarer at det eksperimenteres med et utall av varianter – gode og dårlige. Dersom samspill som gjennomføringsmodell skal vinne fotfeste på varig basis, er det svært viktig at bransjen utvikler en felles forståelse av suksesskriterier og kompetanse, og ikke minst kommersielle modeller og kontraktstandarder.
I Australia har man kommet lengst med utvikling og standardisering. Her har man de siste 20 årene hatt et koordinert tiltak hvor myndighetene har hatt en sentral funksjon for utvikling av standarder og veiledere (National Alliance Contract). I USA har man også kommet langt med bruk av Integrated Project Delivery (IPD) – en modell som er svært lik den australske. Man har imidlertid liten grad av standardisering, og kontraktene har et «tungt tilgjengelig» språk. I Norden ligger finnene lengst frem med bruk av alliansemodeller – mer enn 60 prosjekter. Man har gjennomført en rekke pilotprosjekter hvor siktemålet har vært at bransjen skal utvikle kompetanse og modeller. Store offentlige byggherreorganisasjoner, akademia og bransjeorganisasjoner samarbeider. Finlands statsminister har stilt krav om at modellen også skal innføres på andre offentlige tjenesteområder enn i bygg og anlegg. I Danmark har partnering vært på agendaen de siste 15 årene. Man har utviklet veiledere og kontraktmodeller, men bruken av partnering er ikke spesielt omfattende. I Sverige har man også gjort sine erfaringer. Her er det liten grad av felles koordinering. Trafikvärket har flere prosjekter under gjennomføring med «Tidlig entreprenørinvolvering». De har i de siste 3 årene hentet inspirasjon fra UK, hvor man har gjennomført flere store prosjekter under benevnelsen Early Contractor Involvement (ECI). I UK har kontraktstandarden «nec4» (New Engineering and Construction Contract) vunnet sterkt fotfeste, og man har som en del av nec-familien utviklet en egen guide for «How to provide for early contractor involment using an EEC contract». HS2 prosjektet, som er Europas største pågående prosjekt, inngikk høsten 2017 ECI kontrakter til en samlet verdi på ca. 70 mrd. NOK med denne kontraktsmodellen som basis.
I Norge gjorde Standard Norge et forsøk på å utvikle en kontraktstandard for samspill. Forsøket havarerte i 2017, da aktørene ikke kunne samle seg om noen prinsipper. Til tross for dette gjennomføres det et stort antall prosjekter i Norge med samspill i en eller annen variant. Skillelinjene går i hovedsak rundt:
- To-parts og fler-partsbaserte modeller
- Fastpris eller Insentivbaserte modeller
De vanligste modellene er varianter rundt:
- Samhandling i prosjektutviklingsfase og totalentreprise med fast pris i prosjekterings og utførelsesfasen (to-parts og uten insentiver)
- Samhandling i prosjektutviklingsfasen og totalentreprise med målpris i prosjekterings- og utførelsesfasen (to-parts og med insentiver)
- Integrert Prosjekt Leveranse (IPL) – samhandling i prosjektutviklingsfasen og målpris i prosjekterings- og utførelsesfasen (fler-parts og insentivbasert modell)
Som allerede nevnt, ser vi en flora av varianter rundt disse hovedmodellene, gode og dårlige.
Samspill er en gjennomføringsmodell – ikke en kontraktmodell.
Samspill som gjennomføringsmodell kjennetegnes av
- Tidlig involvering av sentrale aktører (entreprenører, rådgivere og leverandører)
- Felles økonomiske insentiver og delt økonomisk risiko
- Integrert organisasjon bestående av ressurser fra alle parter som gjennomfører kontraktens arbeidsomfang
- Integrerte prosesser – samlokalisering, digitale verktøy, Lean metodikk, industrialisering mv.
- Tydelige felles mål – prosjektet i sentrum
- Samarbeidskultur basert på åpenhet og tillit
Når man designer en gjennomføringsmodell med samspill, kreves forståelse av forskjellig slag – det er ikke tilstrekkelig med kontraktforståelse.
Prosjektprosesser
Det kreves også forståelse for prosjektprosessene, spesielt prosjektledelse, digitale informasjonssystemer, lean metodikk mv.
Prosjektutviklingsprosess
Formålet med en samspillskontrakt er fokus på verdioptimalisering. Da er det avgjørende at kontrakten legger til rett for en god prosjektutviklingsprosess. I og med at partene etter at kontrakt er inngått skal komme til enighet om pris og insentiver, er det avgjørende at man forstår prosjektøkonomi og at prosjekteringsprosessen samordnes med gode estimeringsprosesser. Videre må man legge til rette for effektive innkjøpsprosesser som relateres til estimeringsprosessen.
Kommersiell modell
Man må også forstå hvordan den kommersielle modellen kan bidra til at partene arbeider for felles prosjektmål – prosjektets beste. Samtidig skal den kommersielle modellen bidra til at partene velger gode løsninger uten frykt for at slike valg er i strid med den enkelte parts individuelle mål. «Smarte løsninger», ubalanse eller risiko som den ene part ikke styrer gjør samspillet ikke-funksjonelt.
Samarbeidskultur
Samspillskontrakter kalles ofte relasjonskontrakter. Skal man ta ut effekten av en samspillsmodell må man dyrke samarbeidskulturen. Åpenhet, tillit og god kommunikasjon er avgjørende faktorer. Man kan skrive så mye man vil om samarbeid, åpenhet og tillit, men det hjelper lite om partene ikke forstår eller praktiserer samspill. Å oppnå en samarbeidskultur krever ledelse, ellers vil kulturen styre. Gjennomgående fokus på samspillprinsipper fra prosjekteier, prosjektledelse og prosjektdeltakere er nødvendig.
Kontraktsvilkår
Vi ser at NS 8407 stort sett benyttes som kontraktsvilkår, med noen tilpasninger. I motsetning til samspillsmodeller hvor prosjektet baseres på integrerte prosesser og integrert organisasjon, baseres NS 8407 på beskrivelse av den enkelte parts ansvar kombinert med sanksjoner. Det ligger elementer av motsetningsforhold mellom de to modellene, og det er meget krevende å omgjøre en NS 8407 til en god samspillskontrakt. Når NS 8407 likevel benyttes, er det sannsynligvis fordi mange opplever det trygt å benytte en NS standard. Når man sjelden hører om problemer med bruk av NS 8407 i samspillsprosjekter, så skyldes det antakelig at gjennomføringen går smertefritt eller at partene anser kontraktreguleringen uegnet for løsning av prosjektets utfordringer.
Nye Veier AS er den første offentlige byggherren som har tatt konsekvensen av dette og utviklet kontraktsvilkår for Integrert Prosjekt Leveranse (IPL) helt fra bunnen.
Bransjeaktørene – kompetanse
Årsaken til at vi ser så mange varianter skyldes nok at vi har lite kildemateriale i Norge, og at bransjen i liten grad har lykkes i å koordinere tiltak for å utvikle modeller. Som følge av at det kun er noen byggherrer som har kjørt flere prosjekter med samspill som gjennomføringsmodell, er kompetansen på byggherresiden variabel, og til dels begrenset. Samspillskontrakter utvikles ofte etter beste evne av folk som ikke har egen erfaring med gjennomføring av samspill.
Så langt i Norge har den dominerende modellen for samspill vært topartsavtaler med totalentreprise i utførelsesfasen. Det betyr at det er entreprenørene, særlig de største, som får mest trening i å besvare tilbud, utvikle kompetanse, prosesser og systemer for samspillsgjennomføring. Rådgiverne deltar sjelden i førstelinjen i konkurranser og prosjektgjennomføring, og de har naturlig nok en vei å gå for å finne sin plass i modellene.
Det er åpenbart et behov for kompetanseløft. Slik situasjonen er i dag er det grunn til å frykte at mange prosjekter ikke tar ut potensialet for verdiskapning i samspillsprosjekter.
Innlegget er skrevet av advokat Morten Aagaard i Marstrand, og ble først publisert på bygg.no.
