Sertifisert-samspillsleder-figur

Marstrand lanserer sertifiseringsordning som kan endre bygg- og anleggsbransjen

DSC_5950Hva tenker du når du hører bygg og anleggsprosjekter? Overskridelser, forsinkelser, lav forutsigbarhet og effektivitet,konflikter og rettsaker. 

Vi lever i et samfunn preget av krise med store uttak av oljefondet og store kommunale låneopptak. Samtidig ser vi et økende behov for formålsbygg og infrastrukturutbygging. De prosjektene som gjennomføres får ofte galopperende prosjektkostnader og forsinkelser. Resultatet er behov for tøffe prioriteringer og kutt, mer låneopptak eller større uttak fra oljefondet, som igjen vil straffe oss i fremtidenTidene vi lever i krever, som mange påpeker, nytekning og endring.  

I 2019 laget Handelshøyskolen BI en rapport som viser at Bygg-, anlegg- og eiendomsnæringen omsetter for om lag 1.100 milliarder i året med ca. 350 000 ansatte. Det vil si at næringen står for omtrent 1/3 av BNP. I samfunnsøkonomien snakker man om små prosentvise skritt når man omtaler utvikling og endring. I prosjektverden snakker vi ofte om 20-35% potensiale hvis prosjektene ble bedre gjennomført. Det er liten tvil om at forbedringstiltak innenfor denne bransjen vil kunne gi store positive samfunnsøkonomiske konsekvenser, så vel som å genere store verdier i verdikjeden.   

Skal vi utnytte ressursene i felleskapet på en mer effektiv og bærekraftig måte og realisere potensialet for økt verdiskaping i samfunnet, så må vevne å samarbeide på en bedre måte. I prosjekter omtales dette ofte som samspill.  

Et økende antall byggherrer forsøker nå å gjennomføre prosjektene sine som samspillsprosjekter i søken på bedre og mer effektive prosjekter. Samspillprosjekter er langt mer en enn kontraktsform, det er en gjennomføringsmodell der man søker å effektivt nyttiggjøre seg av kompetansen i hele verdikjeden og samle alle aktørene i ett team med felles mål.  

Å velge samspill innebærer å erkjenne at verdiskaping og prosjektets suksess i stor grad står på kompetanse, mennesker og samarbeidMed samspill tar man prosjektene fra den tradisjonelle transaksjonsbaserte ledelsesformen til moderne ledelse der team og integrerte organisasjoner står i sentrum. Skal bransjen gå en positiv endring i møte, kreves det at aktørene nedlegger en betydelig innsats her.  Marstrand har lang erfaring med samspill. Gjennom kurs, konferanser, rådgivning og deltakelse i samspillprosjekter, opplever vi stor etterspørsel etter mer kompetanse og metodikk for samspill som gjennomføringsmodell. 

Marstrand ønsker å imøtekomme aktørenes behov og lanserer nå et kompetanseprogram med en sertifiseringsordning innen samspillsprosjekter – «Sertifisert samspillsleder». Marstrands sertifiseringsordning for samspill i bygg- og anleggsbransjen er den første og eneste på markedet.

HVA BESTÅR SERTIFISERINGSORDNINGEN AV?

samspillprosjekter er det viktig at man har et helhetlig perspektiv. Det er avgjørende å velge riktig prosjekt og team. Dernest må man designe en god modell for prosjektet og utvikle team’et til et høypresterende team rasktDet er ulike måter å designe modeller på, men tydelige felles mål, omforente arbeids- og beslutningsprosesser, kommersiell balanse, gode insentiver og integrert organisasjon er viktige stikkord. 

Prosessen for å velge rett partner kan være utfordrende, spesielt i offentlige konkurranser hvor man har begrenset frihetsgrad. Forutberegnelighet og likebehandling er grunnleggende prinsipper som skal ivaretas.  

Samspillprosjekter innebærer tidlig involvering av prosjektaktørene, slik at man sammen kan skape løsninger som gir høy verdi i prosjektutviklingsfasen. I tillegg skal betingelser for gjennomføring landes og avtales. I gjennomføringsfasen skal man lede, styre og produsere effektivt slik at prosjektmålene oppnås og partenes felles mål sikres. Sertifiseringsordningen ivaretar alle disse elementenemen har også et sterkt fokus på hva som kreves for å lykkes med et godt samspill og godt samarbeid uavhengig av kontraktsform. Sertifiseringen vil derfor være relevant for en bredere gruppe enn de som benytter seg av samspillskontrakter. 

Gjennom sertifiseringsordningen tilbyr Marstrand et kursprogram som består av totalt 6 moduler, hvorav to grunnleggende kurs i samspillprosjekter og fire praktiske workshops som utgjør spesialisering. Mer enn 1000 personer har allerede tatt grunnkurset. Når deltakeren har oppfylt krav til basiskompetanse, fullført alle moduler og tatt en eksamenutstedes et sertifiseringsbevis 

Programmet er vist under:

Sertifisert

Figur: Kursprogram for sertifisert samspillsleder.

For mer informasjon om sertifiseringsordningen og påmelding, se sertifisert samspillsleder

DSC_5898

Utviklingsprogram for høyt presterende team – det er folka det kommer an på!

NTNU-logo
ProsjektNorge_logo
Marstrand

DSC_5950

Prosjekt Norge sammen med NTNU og Marstrand har tatt initiativ til en bransjedugnad hvor vi skal akkumulere kunnskap, beskrive god praksis og videreutvikle ferdigheter for å hente ut potensialet som ligger i menneskene og teamet– Den viktigste suksessfaktoren for prosjekter. Her samler vi engasjerte folk fra sentrale aktører på tvers av verdikjeden som vil ta del i dugnaden og bidra med sine egne erfaringer.

Initiativet er kalt Utviklingsprogram for høyt presterende team. Vi er overbevist om at verdien av dette initiativet vil være stort for enkeltprosjektene og utbyggerne, men enda større for bransjen og samfunnet samlet sett.

Utviklingsprogram for høyt presterende team bygger videre på andre initiativ som allerede har satt temaet på agendaen og introdusert nye og gode praksiser, slik som Bygg 21s veileder om samhandling i byggeprosjekter og BVP/prestasjonsinnkjøp.

Sentrale utviklingstema i dugnaden er hvordan man velger team, hvordan man faktisk må gå frem for å bygge teamet for å ta ut potensialet som ligger i de folka som er valgt og hvordan man bygger en integrert prosjektorganisasjon satt sammen av personer fra ulike organisasjoner i verdikjeden.

Skal vi lykkes med å få gode team må oppdragsgivere gå foran og beskrive kravene til team slik at leverandørene kan tilby team som passer til de oppgavene som er etterspurt. Skal dette gi verdi, så må team bety noe i evaluering av tilbud og tildeling av oppdrag. De fleste har erfaring med å etterspørre og evaluere CV-er og gjennomføre intervju med enkeltpersoner, men hvordan verifisere at det tilbudte team-et har gode forutsetninger for å løse oppgaven oppdragsgiveren bestiller? Selv om mange liker tanken, er det fortsatt ofte ukjent terreng å evaluere det tilbudte teamets evne til å jobbe sammen.


Lars Kristian Hunn er prosjektleder for programmet

Han forteller at vi på denne araen skal skaffe en oversikt på kunnskap og gode anbefalinger fra tidligere initiativ, trene på å ta dette i bruk og lage en enkel oversikt som er digitalt tilgjengelig for alle som ønsker å sikre et best mulig team i sine prosjekter. Oversikten skal dekke:

  • Kjennetegn på høyt presterende team i samspillprosjekt, men også for andre gjennomføringsmodeller/måter å organisere prosjektet på
  • Eksempler på tildelingskriterier for valg av team og verktøy for utvelgelsesprosessen
  • Hvordan utvikle høyt presterende team og måle teamprestasjon

Her får du være med å skape en arena der vi sammen med de mest engasjerte folka i bransjen skal bidra for å samle gode praktiske løsninger, du får tilgang på mye erfaringer og får utviklet kompetanse på området som du kan bruke til å skape verdi for egen organisasjon og prosjekter.

DSC_5898

Vi har med oss sterke fagressurser inn i programmet fra blant annet BI og NTNU. Prosjekt Norge har gått i bresjen med å invitere sine partnere til å delta i dugnaden. Vi ønsker deltakelse fra et bredt utvalg i hele verdikjeden, og vi vet at det er mange som har erfaring og innsikt i hvordan et høyt presterende team ser ut og hvordan vi skal få dette til å fungere. Nå skal vi samle disse kreftene og lage en utviklingsarena med de mest engasjerte folkene. Jeg helt sikker på at dette arbeidet vil bli et viktig bidrag til bedre prosjekter i hele bransjen sier Lars Kristian. «Det er folka det kommer an på»!

Vil du høre mere om dette – og har lyst til å delta, ta kontakt med prosjektleder for dugnaden Lars Kristian Hunn:

lars.kristian.hunn@marstrand.no

Tel: 901 04 774

 

NTNU-logo

ProsjektNorge_logo

Marstrand

 

 


Se flere blogginnlegg HER.

AW169

Beste praksis prosjektledelse: Politiets helikopter levert til rett tid og under budsjett

Torgeir Haugen (til høyre) sammen med Vice President Global Sales Europe i Leonardo, Andrea Mirteto, ved overlevering av de to første helikoptrene i Italia 4.juni 2019.

 

Det gjennomføres nå flere helikopteranskaffelser i staten. Politiet har gjort vrien med å levere nye helikoptre svært raskt og under budsjett. Hva har vært suksessfaktorene? Vi har snakket med prosjektleder Torgeir Haugen i Politidirektoratet.

Når Politiets nasjonale beredskapssenter åpner høsten 2020, revolusjoneres politiberedskapen i Norge. Et særs viktig grep er at innsatsstyrkene samlokaliseres med tre flunkende nye helikoptre med transportkapasitet. Det betyr at de nasjonale styrkene kan nå 80 % av befolkningen innen to timer. Til nå har politiets helikoptre kun hatt søk- og overvåkningskapasitet.

 

Anskaffelsen av helikoptrene ble politisk besluttet desember 2017, samtidig som beredskapssenteret. Sommeren 2019 ble helikoptrene levert og er alt nå (desember 2019) i full operativ drift.

– Prosjektleder Torgeir Haugen; vi hører om statlige helikopterprosjekt med varighet på 10-20 år; mens dere leverer på 1,5 år. Hva har vært suksessoppskriften?

– For oss har det vært avgjørende å få helikopterene levert og operativt i god tid før åpningen av beredskapssenteret i 2020, samt å begrense kostnadene. Suksessoppskriften er egentlig ganske enkel; vi har kjøpt helikopter og utstyr som allerede finnes på markedet; dvs. hyllevare. Fallgruven i et slikt prosjekt er krevende spesifikasjoner som ingen av produsentene kan innfri uten utvikling og spesialtilpasning. Spesialtilpasning øker prisen, øker driftskostnadene, gir lange utviklingsløp og lange godkjenningsløp. I verste fall klarer ikke leverandøren å levere. Disse anbefalingene hentet vi fra kvalitetssikringsrapporten (KS2) til redningshelikopter-prosjektet. (Marstrands anmerkning: Forsvaret får nå samme anbefaling fra FFI, jf. https://www.aftenposten.no/norge/i/Wb2xpr/forsvarets-forskningsinstitutt-norge-kjoeper-for-dyre-og-for-avanserte-vaapen).

– Videre; i prosjektstyringen har vi vektlagt korte beslutningslinjer, aktivt prosjekteierskap og beholdt en liten gruppe dedikerte og kompetente medarbeidere gjennom hele prosessen, sier Haugen.

121

  • Det anskaffes tre helikoptre av typen AW169 fra Italienske Leonardo. Prosjektet inkluderer også oppbemanning av helikoptertjenesten med 8 piloter og systemoperatører, beredskapsordning for hele helikoptertjenesten og drift/vedlikehold/fuel for nye helikoptre i hele mottak og ibrukstagelsesperioden.
  • To hovedkonfigurasjoner: Overvåkningsrolle og transportrolle.
  • Rekkevidde: ca. 250 nautiske mil.
  • Maksimal total avgangsvekt: 4,8 tonn.
  • Nyttelast: 750 kilo, eksempelvis seks personer fra beredskapstroppen med utstyr.
  • Kostnadsbudsjett (forventet kostnad): 381 millioner kroner, mot faktisk kostnad 374 millioner kroner.

 

– Noen utfordringer dere har støtt på?

– Vi har hatt de samme utfordringene som andre helikopteranskaffelser; noe utvikling og tilpasning er ikke til å unngå og disse har medført forsinkelser i forbindelse med godkjenning av EASA (Europeiske luftfartsmyndigheter). Heldigvis tok vi høyde for dette i planen og tok nødvendige grep tidlig.

– Forstår at dere også leverer under budsjett?

– Ja, vi leverer under budsjett. Det er ingen overskridelser i selve investeringsdelen. Blant annet har vi hatt et strengt endringsregime og har kun hatt noen mindre endringer undervegs. Vi tok også høyde for en stigende EURO-kurs og på tross av en svakere krone, har vi holdt oss godt innenfor budsjettet. Den største innsparingen er at mottak og ibrukstagelse har gått langt raskere og med mindre problemer enn hva vi la til grunn i budsjettet. Nye helikopter er tatt i bruk i reelle oppdrag siden mottaket. Dermed kunne det gamle innleide helikopteret leveres tilbake i henhold til plan, mens helikopteret som politiet har eid selv, hatt svært få brukstimer. Dette har igjen ført til en innsparing for Oslo Politidistrikt, som for øvrig ikke er regnet inn i anskaffelsesprosjektet.

Marstrand gratulerer politiet med vel gjennomført prosjekt.

Se flere blogginnlegg HER.

3420

Forholdet mellom innledende og prisbærende poster i NS 3420 og betydningen av «uteglemte poster»

Tolkning av beskrivelsestekster i NS 3420 skaper ofte uenighet mellom byggherre og entreprenør, særlig i utførelsesentrepriser. I dette blogginnlegget skal vi se på betydningen av uklarhet og prisbærende poster, samt forholdet mellom innledende poster og prisbærende poster.

NS 3420 brukes til å utarbeide beskrivelser og tilhørende mengdelister i forbindelse med konkurransegrunnlag, kalkulasjon av forespørsler og under utførelsesfasen av byggeprosjekter. Standarden inneholder spesifiserende tekster med tilhørende bestemmelser som bl.a. omfatter definisjoner, tekniske bestemmelser, omfang (prisgrunnlag), mengderegler og beskrivelsesveiledning som er nødvendige for å beskrive et byggeprosjekt entydig.

Mengdefortegnelsen utarbeides gjerne av byggherrens rådgivere, og inneholder en beskrivelse av de enkelte delprodukters eller ytelsers omfang og prisgrunnlag, samt krav til materialer, utførelse, toleranser, prøving og kontroll. I tilbudsfasen går entreprenøren gjennom alle postene og gir en stykkpris på hver post. Summen av alle stykkprisene multiplisert med angitte mengder utgjør kontraktssummen.

Betydningen av prisbærende poster

I kontrakter hvor det foreligger en detaljert mengdefortegnelse basert på NS 3420, må entreprenøren normalt kunne legge til grunn at mengdefortegnelsen er uttømmende, slik at det ikke skal forekomme tilleggsytelser i tegninger, arbeidsbeskrivelser eller andre kontraktsdokumenter. Øvrige dokumenter skal altså bare oppfattes som hjelpedokumenter som presiserer de ytelser mengdefortegnelsen omhandler. Dersom det ikke finnes en prisbærende post hvor den beskrevne ytelsen kan prises, er den heller ikke en del av prisgrunnlaget.

Det samme må bli utfallet dersom man legger til grunn formåls- og systembetraktninger. NS 3420 er en standard som i seg selv legger opp til en fullstendig beskrivelse av alle nødvendige ytelser. Når det slikt system er benyttet skal det godt gjøres å komme til at ytelser som ikke er reflektert i postene skal anses inkludert fordi de er beskrevet et annet sted i kontrakten.

Systembetraktninger gjør seg særlig gjeldende dersom det finnes poster i NS 3420, men disse ikke er benyttet. Dette er lagt til grunn i juridisk teori, herunder i NS 8405 med kommentarer (2016) (min understrekning):

Helt generelt kan man ikke si hva som burde vært beskrevet. Det er først og fremst grunnlag for en konkret fortolkning. Men NS 3420 vil gi en god veiledning ved avgjørelsen av spørsmålet. NS 3420 er en meget detaljert opplisting av de arbeidsoperasjoner som er aktuelle i et bygge- og anleggsprosjekt. Det bør derfor som alminnelig regel kunne fastslås at dersom tegningene viser en utførelse som NS 3420 har tekster for, og slike tekster ikke finnes i beskrivelsen, vil disse arbeidene, uansett hvor nødvendige de måtte være for ferdigstillelsen av kontraktarbeidet, ikke inngå i de arbeider som omfattes av kontraktssummen. Slike arbeider vil derfor gi grunnlag for tilleggsbetaling. En henvisning i beskrivelsen vil normalt heller ikke være nok, jf. Byggebransjens Faglig Juridiske Råd nr. 463 (1997).

At en korrekt og konsekvent bruk av standarder har avgjørende betydning er bl.a. vektlagt i Rt. 2007 s. 1489 (Byggholt), hvor Høyesterett under premiss 62 uttaler (min understrekning):

Det vil på denne bakgrunn være av vesentlig betydning at anbudsgrunnlaget som legges fram for anbyderne, er grundig gjennomarbeidet med sikte på å få fram en klar og presis prosjektbeskrivelse. Det samme gjelder for de enkelte utgiftsposter som forutsettes priset. Av samme grunn vil det være av vesentlig betydning at anbudsgrunnlaget er basert på en korrekt og konsekvent bruk og forståelse av de standarder som er anerkjent i byggebransjen (…). Det sier seg selv at det vil være byggherren som ved utformingen av anbudsgrunnlaget vil måtte bære ansvaret for at en slik målsetting blir oppnådd.

Forholdet mellom innledende og prisbærende poster

Også når det angitt et generelt arbeidsomfang i en innledende post, men dette ikke er fulgt opp med en påfølgende relevant prisbærende post, må entreprenøren normalt legge til grunn at omfanget i den innledende posten ikke skal prises. Også her kan det vises til NS 8405 med kommentarer (2016) (min understrekning):

Det er også grunn til å nevne et praktisk viktig spørsmål. Det oppstår når de innledende tekster til et kapittel i beskrivelsen i generelle former omtaler hva kapittelet beskriver. Dette skal det forutsetningsvis gis pris på, mens det ved beskrivelsen av enkeltposter under kapittelet mangler enkeltposter som etter NS 3420 skulle ha vært der. Det er normalt bare de prisbærende postene som er med i kontraktssummen. De generelle bestemmelsene er sjelden oppført som poster som skal prises. Også i disse tilfellene vil enkeltpostene normalt være avgjørende for hva som er med i kontraktssummen, og hva som faller utenfor. Det kan også vises til Byggebransjens Faglig Juridiske Råd sak nr. 512 (2000).

Når byggherren har valgt å bruke NS 3420 som mengdefortegnelse må entreprenøren altså kunne legge til grunn at de enkelte utgiftsposter som forutsettes priset utgjør en fullstendig beskrivelse av alle nødvendige ytelser, slik standarden legger opp til.

En dom som ofte trekkes frem fra byggherresiden som motargument er Rt. 2012 s. 1729 (Mika), hvor det fremgår:

Selv om det gjelder et krav til klarhet i utformingen av konkurransegrunnlaget, kan ikke dette strekkes så langt at tilbyder ved enhver mulig uklarhet uten videre kan legge til grunn den forståelsen som er vedkommendes interesse, når det framstår som klart hva anbudsinnbyderen har ment. En slik adgang ville kunne åpne for en uheldig jakt på uklare formuleringer og spekulasjoner i tekstutformingen.

En særlig mye brukt formulering fra dommen er at det er «et grunnleggende prinsipp i det systemet som konkurransegrunnlaget bygger på (…) at alt materiale og arbeid som er forbundet med de enkelte delprosesser, skal prises». Denne setningen tilsier – isolert sett – at entreprenører må prise alle arbeider som er forbundet med den enkelte prisbærende post, også der omfanget ikke fremgår av teksten. Det er imidlertid en upresis tolkning. Forholdet i Mika-dommen var at entreprenøren hevdet at stein til en natursteinsmur ikke var priset i mengdefortegnelsen, til tross for at «oppføring av mur» uomtvistelig var en del av arbeidsomfanget. Spørsmålet var altså om materialer knyttet til «oppføring av mur» var en del av prisen. Det man kan utlede fra dommen er således at når en bestemt arbeidsoperasjon er beskrevet må entreprenøren ved prisingen legge til grunn at også nødvendige materialer må prises i posten. Dommen kan i hvert fall ikke strekkes så langt som at ytelser som er nødvendige for det endelige resultatet skal anses inkludert, slik enkelte byggherrer synes å anføre.

Konsekvenser

Når det gjelder spørsmålet om et bestemt arbeid eller en leveranse omfattes av en prisbærende post og hva som er konsekvensen av at det eventuelt ikke er omfattet, kan det opereres med tre forskjellige resultater:

  1. Arbeidet faller inn under en prisbærende post
    Entreprenøren er forpliktet til å utføre arbeidet uten vederlagsjustering eller fristforlengelse.
  1. Arbeidet er ikke en del av entreprenørens forpliktelser
    Entreprenøren er forpliktet til å utføre arbeidet innenfor rammene av endringsordreregimet og har krav på vederlagsjustering og fristforlengelse for sannsynliggjorte konsekvenser.
  1. Arbeidet er en del av entreprenørens forpliktelser, men er ikke omfattet av en prisbærende post
    Entreprenøren er forpliktet til å utføre arbeidet innenfor kontraktens tidsfrister, men har krav på tilleggsvederlag.

Ofte overses alternativ 3, slik at spørsmålet utelukkende dreier seg om et forhold utgjør en «endring» eller ikke. Det er imidlertid nokså bred enighet i juridiske fagmiljøer at det kan forekomme at entreprenøren har påtatt seg en forpliktelse, uten at denne har vært gjenstand for prissetting gjennom en prisbærende post. Man taler da gjerne om «uteglemte poster», slik tilfellet eksempelvis var i Rt. 2007 s. 1489 (min understrekning):

Det arbeid som det i dette tilfellet dreier seg om, er å påta seg ansvaret for tiltransporterte sideentreprenører. Byggholt har ikke bestridt at en slikt ansvar er en del av selskapets plikter etter kontrakten. Uenigheten dreier seg utelukkende om hvorvidt Byggholt har krav på vederlag utenom anbudet.

Dette alternativet er særlig aktuelt der et arbeid eller en leveranse fremgår av andre dokumenter enn mengdefortegnelsen. Arbeidet skal i disse tilfeller utvilsomt utføres, med entreprenøren har krav på tilleggsvederlag fordi arbeidet ikke er priset.

Konklusjon

Med det utgangspunktet som er beskrevet ovenfor må det gjøres en konkret vurdering av om det enkelte arbeidsomfanget er omfattet av en prisbærende post. Uklarheter i konkurransegrunnlaget går utover byggherren. Dersom det fremstår som klart hva byggherren har ment, vil imidlertid ikke mindre unøyaktigheter og uklarheter i kontrakten gi entreprenøren krav på vederlagsjustering og/eller fristforlengelse.

Innlegget er skrevet av advokatfullmektig Simen Bergo i Marstrand